Om aggregatet er teoretisk sett 100% i fase med nettet så avhenger det av spenningsforskjellene hva som skjer. Produserer aggregatet høyere spenning enn nettet så vil aggregatet begynne å levere til nettet. Snakker vi asynkrongenerator i den så vil generatoren tvinges til å holde samme frekvens som nettet. Er spenningen helt lik så vil det ikke gå noen strømmer noen vei mellom dem. Er spenningen lavere i aggregatet enn nettet så vil nette ""forsyne"" aggregatet. Med det resultat at turtallet på aggregatet sikkert vil øke og det vil komme ut av fase.
Er det snakk om asynkrongenerator så blir dette akkurat samme tilfelle som en asynkronmotor. Konstruksjonsmessig er de identisk oppbygd. Den vil motsette seg ethvert forsøk på å få den til å arbeide raskere eller tregere enn nettet. Prøver man mekanisk å bremse turtallet på den så fungerer den som en belastning der den bruker strøm fra nettet til å motvirke denne bremsingen.
Forsøker man å rotere den fortere enn nettet så vil det induseres et motsatt magnetfelt i rotoren og den vil begynne å levere strøm til nettet. Den får jo ikke lov av nettet å arbeide på et annet turtall, ikkesant? Dette gjør at asynkronmotorer er veldig praktiske som traksjonsmotorer i tog der de i nedoverbakke vil bremse og energien som kommer av bremsinga kan mates tilbake ut på nettet igjen eller utnyttes til andre ting. Som for eksempel varme i kupeene.

For å få to generatorer til å samarbeide 100% unisont krever veldig avanserte styringssystemer slik de har på kraftverk.
Så i praksis så vil de nok arbeide ute av fase med hverandre og det kan få alvorlige følger. Derfor skal alltid nødstrømsaggregater forrigles slik at aggregatet og nettet aldri kan være innkoblet samtidig.