Automasjon

Jeg benytter frekvensomformere for å drive 230v 3-fase motorer med 1-fase nett. Den ene driver en elektrisk kjettingtalje med kapasitet på 1 tonn. Omformeren kobler ut pga regenerering av strøm ved låring av last. Vil det hjelpe med å bytte frekvensomformer til en med større kapasitet? Nåværende omformer er på 1,5 kw, kan problemet løses ved å bytte til en omformer på 3 kw?

På min arbeidsplass har vi en elektrisk dampkjele, 690VAC, som varmer opp vann ved hjelp av 60 trefasete varmelementer, hvert element er på 50kW.

Hvert element består av tre, separate, "varmestaver", som er koblet i stjerne. Vi har hatt store problemer med disse elementene, og vi har lagt mye tid, og ressurser, inn på å feilsøke, undersøke, og prøve å finne ut hvorfor vi har så store problemer. Blant annet har vi målt hver individuelle "varmestav" i de nyeste elementene vi har fått tilsendt. Alle de nye elementene hadde 9,5ohm i sine individuelle varmestaver.

Når jeg bruker effektformelen for trefasete varmeelementer:

P=U*I*1,73 (kvadratroten av 3), og gjør den om med tanke på motstand får jeg denne formelen:

P=(U opphøyd i 2/R)*1,73

Siden elementet er koblet i stjerne bruker jeg fasespenningen:

Uf=Uh/1,73=690/1,73=398,8, eller tilnærmet 400V

Effekten på varmelementet blir da:

P=(400 opphøyd i 2/9,5)*1,73=29,14kW, altså langt under 50kW!

Er det jeg, som tenker feil, og, i så fall, hvor tenker jeg feil?

Driver og prosjekterer en SD-anlegg. Ifm det lurer jeg på en ting; skal ventilasjonsspjeldene (av fabrikat Belimo) være på både IO-liste og IP-liste? IO-liste er assosiert med 434-tavle der alle kontrollere og PLS-er er mens IP-liste er assosiert med Teknisk nett og IP-adresser.

Nye jordfeulauromater går tripper ikke ved jordfeiltest eller mekanisk jordfeil. Det er god jord, med spyd rett ned i våt jord/leire. Og nært til 0 resistans mellom skap og spyd.

Metrel eurotesteren kommer kunn med denne feilmeldingen. Se bilde.

Vi har en PFISTERER Spenningsindikator KP-Test 5, 6-12kV 50Hz.

Kan man benytte denne spenningsindikatoren på 11kV 60Hz anlegg ?

I vårt fagteam diskuterer vi hvordan man identifiserer kaskade og foroverkobling i et P%ID.

En av oss mener at man ofte bare tegner kaskade med et instrument (en regulator) i P&ID-skjema og at man da må tolke det nærmere for å se om det er kaskade eller forover-/forover- og tilbakekobling. Den andre mener at kaskade alltid skal tegnes med to instrumenter (to regulatorer), og at hvis det bare er en regulator, så er det ikke kaskade.

I tillegg mener nr.1 at foroverkobling som regel kommer fra en forstyrring som vi ikke har kontroll på, mens i kaskade ligger slave-sløyfen og føler på pådraget. Nnr.2 mener dette ikke er en regel…

Kan dere hjelpe oss å avslutte denne diskusjonen?

Hei

Jobber med en oppgave i forbindelse med at jeg går Elkraft på teknisk fagskole.

Jeg legger ved oppgaven her, samt vedlegg:

Oppgave 2.

Finn virkningsgraden på motoren både ved Y og Δ - kobling. Har du noen tanker om hvorfor det er forskjell mellom disse?

Oppgave 3.

Finn størrelsen på den totale reaktive effekten som motoren vil trekke fra nettet under merkedrift.

Oppgave 4.

Hvorfor og hva bruker motoren den reaktive effekten til og vil belastningen (P) påvirke det reaktive effekttrekket?

Oppgave 5.

Gjør en beregning og finn ut hvilken kondensatorstørrelse som gir best mulig effektfaktor. (0 fasevinkel)

Vi har en femtrinns kondensator, der trinn 1=10µF, trinn 2=20µF osv. Vi skal sjekke om denne kan brukes til å fasekompensere motoren.

Oppgave 6.

Når vi fasekompenserte på labben så koblet vi kondensatorbatteriet i Y eller Δ. Redegjøre rundt hvorvidt én koblingsmåte fremfor en annen vil påvirke kondensatorstørrelsen du vil bruke, Vis ved beregninger

Oppgave 7.

Hvilket strømtrekk fra nettet vil du nå forvente å måle?

Hvilken strøm kan du forvente å måle inn til kondensatorene?

Finn også ut hvilken effektfaktor du nå forventer å ha på strømtrekket fra nettet.


Såvidt jeg har kommet fram til er den reaktive effekten i Y kobling 1239VAr og i trekantkobling 1253VAr.

For å kunne oppnå en cos phi på 1 i stjernekobling trengs en kondensator på 24,64 micro farad, og i trekant kobling en kondensator på 75,41micro farad, etter mine beregninger.


På kondenastorbatteriet er nærmeste verdi 20- og 60 micro farad, som jeg tenkte å bruke, da vil anlegget være litt underkompensert (som er bedre enn overkompensert etter hva jeg skjønner). Det utgjør ca. 20% underkompensert i begge tilfeller.

Så til spørsmålet mitt:
Hvordan løse oppgave 6 (og for så vidt også oppgave 7)?
Har gjort alle beregningene i de forestående oppgavene med utregninger i både stjerne- og trekant-kobling, men har null erfaring med kondensatorbatterier, og finner ingen formler for hvordan å kunne regne ut/bedømme hvilken som skal velges.

Har ikke tatt stilling til om motoren bør kobles i stjerne eller i trekant kobling ennå, men leste et sted at kondensatorbatteriet ofte kobles likt som motoren.

Er det noen som kan hjelpe meg på vei her?


På forhånd, tusen takk.

Hei noen som har en tegning liggende av portstyring som kan styres fra både inne og ute. Det skal varsles med en signallampe når porten går og som skal varsle i 15 sekunder etter at motoren slutter å gå.

Takker for svar

Hvordan lager man styrestrøm skjema for Automatisk dreieretning?

Vet det må inn et tidsrele, ett eller to?

Vet alt som skal være med, men får det bare ikke til.

Det skal og være lys for start av hver dreieretning, lys for klar for drift og et lys for motorvern utløst.

Dersom en bruker namur sensor som feks endebryter så er det enklere i et live system å måle spenning over sensoren. Dersom det er 8.2 feks som spenning når den ikke detekterer noe, vil du da se en endring i spenningen når den detekterer metall?