Vi har ein diskusjon knytt til eit punkt i ein el-kontrollrapport (TG2) der det er påpeikt manglande utjevning av vassrør.

Situasjonen er som følgjer:
Det er eit synleg strekk på om lag 1,5 meter med kobberrør, plassert i ein gang mellom dyrerom. Røret kjem frå rør-i-rør (plast) og går over i kobber før sjølve blandebatteriet. Det er ikkje etablert utjevningsforbindelse til dette røret.

Kontrollrapporten viser til FEL § 19 – jordingsanlegg, med merknad om at utjevningsforbindelse til framand leidande del (vassrør) manglar.

Spørsmålet vårt er:
Er det krav om utjevning av dette kobberrøret når det synlege, leidande strekket er relativt kort (ca. 1,5 m), og det ikkje er andre samtidige berørbare leidande delar i nærleiken?

Vi er spesielt interessert i:

• korleis kravet til hovudutjevning skal tolkast i eit slikt tilfelle
• om vurderinga av samtidig berørbare delar / «vingespenn» har relevans her
• om lengde og plassering av røret kan gi grunnlag for å vurdere at utjevning ikkje er nødvendig

Ønskjer innspel med referanse til FEL / NEK 400 og eventuelt praksis frå tilsyn eller kontroll.

Hei,

Jeg ønsker innspill om valg av vern for luft-til-luft varmepumpe (Mill Compact Pro WiFi 5200W) på egen kurs i et 230V IT-anlegg. Jeg opplever at praksis varierer, og at det tolkes litt ulikt hva som er hensiktsmessig og forskriftsmessig.

For ordens skyld: Jeg har kompetanse innen elektronikk, mekanikk og teknikk, men jeg er ikke elektriker. Det arbeidet jeg gjør selv vil kun være det som utførende elektriker samtykker til at jeg kan gjøre som forberedelse. Målet er å innhente tilbud og samtidig forstå hva jeg bør be om — og jeg ønsker også å lære mer om dette fordi det interesserer meg. Jeg synes også det er greit å opplyse om jeg har fått bistand av ChatGPT til å både finne ut av dette samt til å formulere dette innlegget. Å finne ut av dette på egen hånd ble virkelig både interessant og uoversiktlig da ChatGPT og Google Gemini begynte å krangle om denne problemstillingen, med veldig tung argumentasjon og motargumentasjon. Derfor endte jeg opp her hos dere fagfolk med problemstillingen i stedet! Her er saken:

Dette er et bygg som er registrert hos kommunen som næringsbygg fra 1973 (det har vært en slags vaktbod med stor garasje hos forsvaret), men bygget brukes nå som privat fritidsbolig (50kvm oppholdsdel + 80kvm garasje med Leca-vegg som skille). Dette nevnes i tilfelle at det kan påvirke hvilke krav som stilles for installasjonen. Varmepumpen vil få egen kurs fra en underfordeling i garasjen, ført gjennom yttervegg fra garasjen og vil bli koblet via servicebryter utendørs direkte uten stikk før VP.

Jeg har inntrykk av at enkelte elektrikere legger varmepumper i IT-nett uten jordfeilvern (kun MCB) for å unngå uønskede utkoblinger fra inverter/EMC-støy. Samtidig oppfatter jeg at andre elektrikere legger vekt på at jordfeilvern skal brukes, men da i en egnet type — gjerne Type F eller B for å sikre stabil drift. Jeg forsøker derfor å forstå når den ene eller andre løsningen anses faglig riktig.

I Mill-pumpens installasjonsmanual finner jeg kun krav om separat bryter/sikring for frakobling, uten spesifikk omtale av jordfeilvern. På andre varmepumpemodeller har jeg sett formuleringer som kan tolkes som advarsler mot bruk av enkelte vern (typisk Type A). Dette gjør meg usikker på hvordan produsentens dokumentasjon skal vektes mot FEL § 16 og NEK 400.

Når vurderes det faglig akseptabelt å bruke kun MCB (uten jordfeilvern) på varmepumper i IT-nett?

Når anses det nødvendig eller anbefalt med jordfeilvern, og hvilken type (A / F / B) gir mest stabil drift i praksis?

Hvordan vurderer dere produsentmanualer som fraråder, ikke omtaler, eller er uklare om JFB?

Kom gjerne med erfaringer om:

– har Type F gitt færre problemer enn A?

– når har Type B vært nødvendig?

– har jordfeilvern ofte medført driftsproblemer for LLVP i IT-anlegg?

Jeg ønsker å forstå hvilke løsninger som anses trygge, forskriftsmessige og teknisk stabile for varmepumper i 230 V IT-anlegg — slik at jeg kan bestille riktig arbeid og være en bedre informert byggherre:)

Hei!

Skal snart gjennomføre fagprøve i energimontørfaget, og lurer derfor på hvor mye av arbeidet under selve fagprøven som kan gjennomføres uten at montør er tilstede.

Elsikkerhet nr. 55 og nr. 62 nevner jo forskjellen på det å jobbe "selvstendig" og "alene", og det blir sagt følgende i nr. 62:

"Etter hvert som læretiden nærmer
seg slutten er det naturlig at lærlingen gis større frihet og oppdrag hvor
vedkommende, etter individuell vurdering, fysisk kan arbeide alene, men
alltid under overoppsyn av en fagutdannet person" (elsikkerhet nr. 62).

Og dette gjelder vel da også for bygging elektrisk anlegg i tråd med FEK §6(nettstasjon i mitt tilfellet), før anlegget er klart for å spenningssettes og arbeidsmetode er valgt?

Hva vil da overoppsyn si? Betyr det at jeg blir igangsatt og fagutdannet montør gjennomgår risikovurdering før han/henne drar fra arbeidsplassen? Er dette da riktig oppfatning?:

"Jeg som ufaglært i slutten av læreløpet besitter nok erfaring til at jeg kan bygge det elektriske anlegget i nettstasjonen alene etter at en montør har instruert og igangsatt meg. Montør trenger da ikke å komme tilbake til anleggsplassen for å se over/verifisere anlegget før jeg er ferdig med arbeidet noen dager/uker senere, og det er klart for å spenningssettes"

Hei, holder på med automasjonsfagprøven og klarer ikke helt finne ut av krav til "installasjonen" min. Skal bygge et skap som inneholder 230v 1-fas forsyning med en B6 automatsikring, en 230VAC/12VDC likeretter og en gateway. Formålet er å overvåke miljødata fra 4 sensorer i sjø ved oppdrettsanlegg. De har en lengde på ca 40m. Oppgaven sier ingenting om hvor det skal installeres eller hvilket anlegg. Må man da likevel beregne kortslutningsstrømmer ved valg av vern i et slikt flyttbart skap? Jeg har jo ingen data på hvilket nettsystem det skal tilkobles så det virker som en umulig oppgave. Defineres dette som en midlertidig installasjon eller kan det gå under utstyr?

Som elektroinstallatør vil jeg spørre forumet, hva mener dere om svaret en bekjent av meg fikk da han etter å ha fått installert ladepunkt for billadig stilte utførende registrerte elektroforetak følgende spørsmål:

«Har en kamerat som et pensjonert elektroinstallatør. Han sier at NEK 400:2022 - 722.411.3.3 og 722.531.2.3.101 ikke ser ut til å være oppfylt.

Installeringmanualen for Zaptek Go datert 12.04.2023 sier også at den trenger en forankoblet jordfeilbryter type A med utløsestrøm på 30 mA.»

I tillegg ksn ppplyses at oppstrøms vern er Eaton FAZ-C32/3

Svaret fra elektroforetaket ligger vedlagt

Jeg er utdannet elektriker (har hatt fagbrev i 40 år) samt automasjons teknikker og har jobbet en del med store elektriske tavler, jeg jobber nå som elektrolærer. I forbindelse med utskifting av ledninger, stikkontakter samt brytere og vern i mitt eget hus (huset er over 50 år), så kommer det å kreves en samsvarserklæring pga all denne oppdatering av det elektriske anlegget.

Kan jeg sende inn samsvarserklæring eller må det være en installatør?

Hva er kravet til termostaten mht en- eller topolet brudd i bryter og rele benyttet i et varmefolie gulv.

Hei. Er det noen som kan henvise til krav om stripsing/klamring av Høyspentkabler Offshore? Er vandt med at det skal i trifoilklammer når det er enledere, ofte blir det praktisert at det stripses med vanlig stålstrips hvis det for eksempel er en treleder høyspentkabel. Hvis noen vet hvor dette står beskrevet så del det gjerne.

DLE har vært på en kontroll hos en kunde. Kunden har et eldre anlegg med FAZ-sikringer. Det er ingen jordfeilbrytere i anlegget.

Avvikene som ble avdekket var for det meste bruk av lampettledninger og bruk av skjøteledning til varmepumpe, vaskemaskin osv.

Vi byttet ut en enkel stikkontakt til en dobbel på bad/vaskerom slik at kunden kunne plugge i både vaskemaskin og tørketrommel

Utendørs byttet vi ut en enkel stikkontakt til dobbel og monterte en ekstra dobbel stikkontakt noen meter unna. Stikkontaktene er til 2 stk varmepumper

Jeg sa til kunden at vi måtte sette inn jordfeilbryter på kursen til vaskemaskin og kursen til stikkontaktene ute, men det ville han ikke ha. Han mener at vi kun har byttet ut deler og at vi ikke trenger å følge nye regler.

DLE har ikke påpekt manglende jordfeilbryter i rapporten sin.

Hva blir riktig her?

Jeg har et spørsmål knyttet til korrekt vern-dimensjonering for en elbillader sett opp mot Tolkning 3 fra NK64.

Vi har en elbillader hvor forankoblet vern er 40 A, og det integrerte vernet i selve ladestasjonen også er 40 A.

Leverandøren oppgir følgende begrunnelse for denne løsningen:

"Når det kommer til overlast:
Ang det du spør om her er det laderen som bestemmer hvor mye strøm som skal gå ut. Dvs maks 32A. Dette er softwarestyrt, men også målt internt i lader slik at om det går mer enn 32A vil laderen kutte. Så det er en dobbel beskyttelse.

Grunnen til at vi har en 40A sikring er fordi ved høye temperaturer vil laderen justere ned effekten på en 32A, for eksempel kutte lading ved 27A etc. I vår lader skal det mye mer til at dette skjer pga 40A som sitter der.

Produktet er 100% etter alle standarder og vi legger ved dokumentasjon som sier at vi har fulgt standarden 100% og ikke bare deler av den som mange andre."

Mitt spørsmål er derfor:

Er dette i tråd med Tolkning 3? Etter min forståelse sier Tolkning 3 at det ikke er tillatt å ha et vern med høyere merkestrøm (40 A) enn det uttaket/laderen er merket for (32 A), uavhengig av om laderen programmatisk eller internt begrenser strømmen.