Hei,

Du er ganske nær å ha hele forståelsen for måleprinsippet.



Prosesstrykket blir overført via en isolerende prosessmembran og fyllvæske (olje) til en følende membran (C) i senter av målekammeret. Kapasitatorplater (C1 og C2) fins på begge sider av det følende membranet (C) inne i målekammeret. C1 og C2 er fastmonterte.

Når vi har likt trykk på begge prosessmålemembrener, vil posisjonen til det bevegelige kapasitatormembranet (C) være i midten av målekammeret.

Når vi har et høyere trykk på HT-kammeret enn LT-kammeret, vil det kapasitive målemembranet bli skjøvet litt mot høyre på figuren. I dette tilfellet blir det altså lengre avstand mellom C1 og C, mens avstanden mellom C og C2 minsker.


Høytrykk prosessmembranet komprimeres, og den interne oljen presser kondensatormembranet C også mot høyre. Den interne oljen i lavtrykkskammeret gir etter, og prosessmembranet på LT-siden gir litt etter og beveger seg mot høyre.

Elektronikkenheten i transmitteren konverterer differensen i kapasitans mellom det følende membranet og kapasitator-platene til digitale data som skal korrigeres og lineariseres i mikroprosessoren.


Dette måleprinsippet bygger på at det er avstanden (lengden) mellom kondensatorplatene som påvirker kapasitansen. Her er kondensatorens areal og mediets egenskaper (dielektrikum) konstante parametre.

Hvordan er spenningstilkoblingene i forhold til (C) ? Når det er sensorkabler tilkoblet C1 og C2, da må det jo forekomme på et vis spenning på (C) også? I og med at den måler kapasitans.. Eller fungerer målemembranet som jord? Hjelp meg og forstå..

Hilsen Fagprøve kandidat

Hei,

Vi betrakter dette som en (Wheatstone) målebro.

Vi har en referansemålegrein satt opp av kondensatorene C3 og C4. Disse finner du inne i elektronikkhuset til transmitteren. Verdiene på C3 og C4 er like.

Den andre greina er satt opp av kondensatorene som fins i selve målekammeret i transmitteren; her kalt C1 og C2.

Når differensialtrykket i målekammeret er null, det vil si at prosesstrykket er lik referansetrykket, er den kapasitive verdien på C1 = C2. Det vil si verdien på (A) = (B), og målebrua er i null.

Dersom målebrua er null, er sensorsignalet null. Dette konverteres til å bli 4 milliampere instrumentsignalutgang.

Og, så tenker vi oss at det oppstår en trykkforskjell i målekammeret. Sentermålemembranet vil da forskyve seg (nedover på illustrasjonen), og C1 reduserer sin verdi siden avstanden økes, mens C2 øker sin verdi siden målemembranet presses litt nedover på figuren (avstanden reduseres).

Det oppstår i dette tilfellet en ubalanse i målebrua i og med at verdien på (B) har blitt økt. (B) er nå høyere verdi enn (A), og instrumentsignalet (4 - 20 mA) endres tilsvarende.



Så til spørsmålet ditt; Nei, sentermålemembranet er ikke jordet. Det inngår i en målebru-krets.