Ifas = Ih/1,73 = 28,3A

Uh = Uf = 230

Rvikling = Uf/If (230/28,3 = 8,1 Ohm)

Er da motoren brent når jeg måler 0,52 ohm på viklingen?

Merkestrømmen er avhengig av hvor mye varme som kan ledes bort fra viklingene.Det er derfor ikke mulig å lese DC motstanden (resistansen) i viklingene ut fra denne.

Startstrømmen til en motor kan være et bedre utgangspunkt, da DC motstanden i stor grad er med på å begrense denne.

Startstrømen kan f.eks. være 8xIn 8x49=392A

Da skulle resistansen i viklingene være ca. ca. 230/392=0.58 Ohm.

Så viklingsmotstanden er ikke helt unormal.

Hei Truls,

Tusen takk for spørsmålet, og din interesse for faget.

1) Kontakt motorfabrikant/leverandør

Et multimeter sender ut en DC-strøm ved måling av motstand i kretsen. Du måler om lag 0,5 ohm. Bruk av ohm-meter er først og fremst en grov-analyse av statorviklingene om de er i orden eller ikke; det vil si om motoren har symmetri mellom U-, V- og W-viklingen. "Best practise" er at de ohmske verdiene skal ligge innenfor ±10 av hverandre. I ditt tilfelle gjør de det.

Når du måler 0,5 ohm (DC-messig) for en spolevikling, og lurer på om dette er et feilfritt måleresultat, anbefaler jeg deg å ta kontakt med motorfabrikanten/leverandør for å få verifisert dette.

2) Motstand vs Impedans

Motstandsverdien for en spole er mer for å bekrefte at den er OK, det vil si ikke noe brudd i viklingstråden. Så jeg vil si at lave ohmske verdier er OK.

Spolen (statorviklingen i motoren) opptrer litt annerledes når man mater den med en vekselstrøm (50 hz). Impedansen vil nå representeres av to ledd; motstandsledd (R) og vinkelledd (jX).

Derfor tror jeg det blir litt for enkelt å sammenligne statiske verdier av spolen (DC-messig) og dynamiske verdier av spolen (AC-messig).

Truls,

Når du skriver:

Rvikling = Uf/If

er det viktig at rette dette til:

Zvikling = Uf/If

Formelen vil bli riktig når det kalkuleres statorimpedans. Og, statorimpedans er ikke det samme som statorresistans. Med ohm-meter måler du statorresistans.

Har en 15 kw motor med Y/D start . Problemet er at ved kobling over til D ( tretkant) slår sikringen ut( 100 amp c) Virker som kortslutning . Ingen utslag ved megging , og målt viklinger til 0,5 Ohm med multimeter. Motor går helt fint i stjerne (y). Forslag hva som kan være feil ? Målt strømtrekk i stjerne er ca 25 amp.

Hei Willy,

1) Generelle betraktninger

Startfasen er 2-delt:

Omkopling bør typisk skje etter 10-15 sekunder. Da skal motoren ha oppnådd cirka 80 prosent av fullt (nominelt) turtall. Dersom omkopling skjer for tidlig, det vil si før motoren kommer opp i cirka 80 prosent turtall, vil det likevel skje et strøm-sjokk. Motorviklingene vil fungere som 'semi'-kortslutning.

TN-nett (U = 400V mellom fasene) skal motoren være laget for U? = 400V og UY = 690V

Ved Y-kobling får ikke viklingen den spenning som den egentlig skal ha. Fordelen er da at den ikke trekker så høy strøm. Ved ?-kobling får viklingene den spenningen de skal ha, og trekker høyere strøm.

2) Plassering av motorvern

Plassering av motorvern kan typisk være ett av tre steder, symbolisert med plassering 'A', 'B', eller 'C'.

Plassering A: Dette er normal plassering. Vernet stilles inn på 0,58 ganger In (motorens merkestrøm).

Plassering B: Hvis lengre starttider (15-40 sekunder) er dette typisk plassering. Og, vernet stilles inn på motorens merkestrøm. Ved en slik plassering av vernet har man begrenset beskyttelse når starfasen er i Y-kopling.

Plassering C: Hvis ekstrem lang starttid (mer enn 40 sekunder) er dette typisk plassering. Vernet stilles inn på motorens merkestrøm. Ved plassering av vernet i lokasjon 'C' har man ingen beskyttelse i den første startfasen (når Y-kopling).

3) Kilde til problemårsak

Hvis jeg tror at det ikke er noe feil med motoren, kan en årsak til at sikringen (100A) likevel ryker er at motoren får en omkopling til ? for tidlig. Da kan startstrømmen, selv om den er redusert fra ca 8 ganger nominell strøm, fremdeles ha en strømverdi i intervallet 2-5 ganger nominell strømverdi (avhengig av oppnådd turtall ved omkopling fra Y til ?.

4) Motormoment

I Y-kopling er motor-dreiemomentet ca 1/3 av motorens fulle dreiemoment. Det kan jo være at motoren er så sterk i forhold til lasten at den kan driften ved kun utnytte 1/3 av motorens maksimale dreiemoment. Som du sier: Motor går helt fint i stjerne.

ang plassering av motor vern, hvorfor skal man ta 0,58x motorens merkestrøm i plassering A

Og hvorfor skal den stå i motorens merkestrøm om den plasseries i plass C ??

I plassering A er det fordi den måler da på motorens fasestrøm?

Hei TE,

Tusen takk for dine spørsmål, og din interesse for faget. Beklager at jeg har vært litt utvetydig tidligere i denne tråden.

1. Ohm's lov

Som jeg snakket om tidligere i denne tråden, kan det vises at strømmen i en leder (her statorvikling) er lik spenningen som legges over viklingen dividert på viklingsimpedansen (motstanden); slik

Fra Ohm's lov ser vi at dersom vi reduserer viklingsspenningen, og holder viklingsimpedansen uendret, vil strømmen gjennom viklingen reduseres i samme takt som vi reduserer spenningen over viklingen.

2.Spenning når "trekant eller delta" vs "stjerne"

Når en motor er tilkoblet i "trekant" eller "delta", tilføres statorviklingen full spenning, det vil si den spenning motoren er designet for; for eksempel 400 volt. Og, da vil det gå en strøm i viklingen, som er for eksempel = 17,3 A.

Videre kan det vises at i et trefasenett og delta-tilkobling er fasestrømmen kvadratroten av 3 ganger høyere enn viklingsstrømmen. I mitt eksempel blir fasestrømmen (1,73 * 17,3 A) = 30 A.

I stjernetilkobling er spenningen over viklingen redusert med en faktor 0,58 (som tilsvarer det inverse av kvadratroten av 3).

I dette eksemplet er viklingsspenningen i stjernetilkobling lik 230 volt, og viklingsstrømmen er ved bruk av Ohm's lov samtidig redusert med en faktor på 0,58.

Strøm i statorvikling i stjerne-tilkobling er i dette eksempel (0,58 * 17,3 A) lik 10 A.

3. 3-fase nett og "myk-start"

I et trefase-nett er fasestrømmen lik strømmen gjennom viklingen; i mitt eksempel 10 A.

Og, det kan vises at i delta-tilkobling er fasestrømmen "summen" av statorviklingsstrømmene, det vil si kvadratroten av 3 ganger større enn statorstrømmen; i mitt eksempel 30 A.

Fra eksemplet ser vi at fasestrømmen i "delta"-tilkobling er tre ganger høyere enn fasestrømmen ved "stjerne"-tilkobling; når vi har samme fasespenning i begge tilfeller (her 400 volt).

For å oppklare/presisere tegningen nedenfor:

Så ved "myk"-start av motoren er Q11 og Q13 lukket. Og, etter en kort perioden, åpnes Q13 samtidig som Q15 lukkes for å drifte motoreni "delta"-tilkobling.

Så, litt avhengig av hvor man plasserer kabelvernet, enten tilførselen (fasen), eller som en del av viklingsstrømmen, får man ulike vernsettinger basert på motorens nominelle strøm.

Vernet skal vel stilles inn på 0,58 ganger In (motorens merkestrøm) både i posisjon A og C, da det er vikling-strømmen som går gjennom vernet i begge disse posisjonene.

Det er kun i posisjon B at vernet får full fasestrøm og skal stilles inn på merkestrøm.