Jeg har også ett annet spørsmål. Hva er typiske feilkilder ved bruk av de nevnte måleprinsippene?

Hei Christer,

Takk for spørsmålet og din interesse for automasjonsfaget.

Jeg tar først en 'duell' mellom temperaturprinsippene Pt100- og termoelement.

Pt100

Fordeler: typisk måleusikkerhet er mindre enn ± 0,1 °C. Innen et begrenset temperaturområde (typisk -40 til +85 °C) er det meget god linearitet. Elementet har et generelt bredt måleområde (-250 til +850 °C). Pålitelig og internasjonalt anerkjent måleprinsipp.

Ulemper (som oftest av liten grad/omfang): Begrenset variasjon i sensorsignal (typisk 100 til 1000 ohm). Lav sensitivitet (typisk 0,4 ohm per grad celsius). Krever linearisering dersom vi skal bruke hele området (-250 til +850 °C). Bruker man 2-ledertilkobling, kan sensorledningene introdusere målefeil. Relativ høy kostnad sammenlignet med termoelement.

Typiske feilkilder: Jeg vil ikke si det er knyttet noen særlige feilkilder til selve pt100-elementet. Men, en feilkilde kan være hvorledes det installeres; for eksempel ved bruk av termolomme.

Termoelement

Fordeler: Kan kjøpe termolelementer for ulike temperaturområder. Veldig bredt temperaturområde (kan kortsiktig måle opp til 2300 grader celsius. Rask tidsrespons. Lav innkjøpskostnad, og pålitelig. Er i direkte kontakt med mediet som skal temperaturmåles.

Ulemper: Høyere måleusikkerhet sammenlignet med Pt100-element. Mer påvirket av eksterne elektromagnetiske forstyrrelser (EMI/EMC). Mer utfordrende å kalibere. Trenger termoelement som tilkoblingsledere frem til apparat som skal registrere temperaturen. Ikke stå temperaturstabil som Pt100. Termoelementet er satt sammen av to ulike metaller, og er mer utsatt for korrosjon som kan være utfordrende å oppdage.

Typiske feilkilder: Da de fleste termolelementer er i direkte kontakt med prosessmediumet, kan det være at termoelementet forurenses, og endrer temperaturkarakteristikk. Sensor-signalet som er et svakt millivoltsignal, kan 'manipuleres' av eksterne elektromagnetiske bølger dersom du ikke bruker skjermet kabel, og korrekt jording EMC-skjermen.

og her er noen punkter for nivåmåling ved bruk av radar-prinsipper:

Fordeler: Sensoren er ikke i direkte kontakt med væsken. Radarnivåmålingsteknikk gir god nøyaktig og pålitelig påvisning av nivå i lagertanker og prosesskar. Radar-målingen påvirkes i liten grad av damp/tåke inne i tanken, eller endringer i egenskapene til væsken som det måles på.

Ulemper: Radarnivå-detektorer har relativ høy innkjøpskostnad. De kan ikke oppdage et grensesjikt mellom væsker i en tank. Det er begrenset hvor høyt gass/damptrykk de håndterer. Ved pulsradar er det vanligvis problem med å få nøyaktige måleresultat hvis væsken som måles, ligger svært nær radarantennen. I så fall vil tiden som signalet tar for å bevege seg mellom sensor og prosessmateriale være svært raskt, dvs. ikke tilstrekkelig for nøyaktig bestemmelse av nivå. I situasjoner der støv eller skumlag blir betydelig, slutter de å oppdage væskenivået. Derfor blir radarnivådetektorer i skitne applikasjoner erstattet av ultralydnivådetektorer.

Takk for svar!

Mangler fortsatt litt informasjon angående typiske feilkilder for både radar- og dp måling (nivå), samt fordeler og ulemper for måling av nivå med dp celle

Jeg har også et spørsmål til. Har du noen eksempler på hvor de kan brukes? Unnskyld for mye spørsmål, men er bare nysgjerrig :)