Hei Jo,

Tusen takk for spørsmålet, og din interesse for faget.

Frekvensomformeren mottar en fast spenningstilførsel; både frekvens og amplitude. I mitt eksempel (se figur) mottar frekvensomformeren en sinus på 50 Hertz og 230 VAC (vekselspenning). Netttilførselen kan være énfase eller trefase.

Denne netttilførselen likerettes inne i frekvensomformeren. Vi har da en likespennings-buss (DC) hvor spenningen er tilnærmet lik 230 VDC (likespenning).

Denne animasjonen på youtube viser hvorledes man likerekker en 3-fasespenning (AC) til en likespenning (DC) ved bruk av en 6-dioders likeretterbro.

https://www.youtube.com/watch?v=4evyxaHQMzU

Inne i frekvensomformeren har vi en computerdel som styrer hvilken frekvens motoren skal forsynes med. Computerdelen (styrekretsen) vil derfor "hakke opp" likespenningen i spenningspulser, som vil ha et mønster som er uavhengig av nettfrekvensen (50 Hz).

Ønsker vi at motoren skal forsynes med en strømfrekvens på for eksempel 100 hertz er dette ikke noe problem for computerdelen i frekvensomformeren.

Det er ikke noe problem at utgangen av frekvensomformeren er spenningspulser; som vil enten være 0 volt eller 230 volt. Vi utnytter det faktum at stator i motor er vikling. Strømmen gjennom motorviklingen vil ikke stige momenttant selv om spenningspulsen stiger momentant fra 0 til 230 volt. Statorviklingen vil fungere som en strøm-"brems"; både når spenningspulsen slås på, men også når spenningspulsen slås av.

Så selv om frekvensomformerens utgang er spenningspulser, vil strømmen gjennom statorviklingene være en tilnærmet sinus.

Strømmen gjennom statorviklingene setter opp et dreiefelt-mønster (frekvens) som motorens rotor vil henge seg på.

Figuren viser tre eksempler på motorspenning (som er speningsspulser), og motorstrøm (som er sinus).