NAMUR er forkortelsen for
Normen
arbeitsgemeinschaft für
Mess-
und
Regelungstechnik der chemischen Industrie (Arbeidsgruppe for utarbeidelse av standarder for Regulering og instrumentering i kjemisk industri).
NAMUR er utstyr laget etter DIN 19234/EN 60947.
NAMUR-nærhetsdetektor har karakteristiske spennings- og strømverdier som er så lave at NAMUR-nærhetsdetektor kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer. På grunn av lavt strømforbruk er de ofte brukt i egensikre kretser.
NAMUR-kretsen er delt opp i en nærhetsdetektor og en forsterkerdel. Forsterkerdelen er plassert i Ex-sikkert område, mens nærhetsdetektoren er plassert i eksplosjonsfarlig område. Detektordelen forsynes med strøm- og spenninger som er innenfor kravene til egensikker utførelse, og blir ofte brukt i egensikre kretser.
Når en NAMUR-sensor (nærhetsdetektor) ""ser"" noe, endres utgangen til instrumentet (Switchen). Utgangssignalet betraktes som logisk 0 og 1. Enten har vi noe objekt i nærheten av sensoren, eller så har vi det ikke.
NAMUR-nærhetsdetektorer har vanligvis induktive eller kapasitive sensorkretser.
Man bruker en induktiv eller kapasitiv nærhetsdetektor i stedet for en mekanisk bryter når man ikke ønsker fysisk kontakt til det man skal detektere. Optiske løsninger er alternativ til induktive/kapasitive løsninger, men støv og skitt er ofte problem for optikken i prosessindustrien. Derfor velges ofte induktive eller kapasitive nærhetsdetektor.
NAMUR som organisasjon ble etablert 1949. Gjennom årene har organisasjonen skiftet navn mange ganger, men de valgte å beholde sin identitet gjennom å fortsette å bruke logoen NAMUR.
I 2005 het organisasjonen ""Interessengemeinschaft Automatisierungstechnik der Prozessindustrie""
Internettside for NAMURHer kan du lese mer om NAMUR SwitcherInduktiv nærhetsdetektor:
Nærhetsdetektoren har en oscillatorkrets. Denne ""stråler"" ut et elektromagnetisk felt fra tuppen av nærhetsdetektoren. Når for eksempel metall (objekt som skal detekteres) kommer i nærheten av det elektromagnetiske feltet, endres frekvensen til oscillatorkretsen. Svingefrekvensen blir nå lavere enn ellers. Endringen i svingefrekvesen skjer fordi metallobjektet ""belaster"" oscillasjonskretsen.
Kapasitiv nærhetsdetektor:
Nærhetsdetektoren har en oscillatorkrets. Ved tuppen av nærhetsdetektoren fins en metallplate. Denne inngår i én side av en kondensatorkrets. Målobjektet vil da danne den andre platen i kondensatorkretsen. Frekvensen til oscillatorkretsen blir høy når målobjektet er like ved nærhetsdetektoren. Oscillatorkretsen har lav svingefrekvens når det ikke er noe målobjekt i nærheten.