![]()
Reguleringsavviket er forskjellen mellom settpunktet (SP) og prosessverdien (PV).
Reguleringsavvik = Settpunktsverdi - prosessverdi
P-funksjonen vil se på reguleringsavviket, multiplisere dette avviket med verdien på P.
""Lokal Utgang"" = Reguleringsavvik * RegulatorforsterkningDu ser at når reguleringsavviket er null, vil også ""utgangen"" være null. Men, utgangen kan i praktiske tilfeller ikke være null. Da har vi jo ikke etablert noe arbeidspunkt for reguleringsvenetilen.
I de fleste tilfeller vil vi ha reguleringsventilen i halvt åpen stilling (12 mA) når reguleringsavviket er null (SP = PV).
Vi må derfor legge til en grunnverdi (""BIAS"" på engelsk) til den verdien vi får fra P-funksjonen, slik at utgangssignalet til reguleringventilen kan vandre omkring arbeidspunktet.
Denne grunnverdien er typisk for alle regulatorkonstruksjoner/programmer satt til å være lik 50 %, det vil si ""12 mA"".
Regulatorutgang = ( Reguleringsavvik * Forsterkning) + GrunnverdiFra denne formelen ser du at dersom du (det vil si reguleringssløyfa) har behov for å posisjonere reguleringsventilen i et annet arbeidspunkt enn den verdi som er satt av Grunnverdien, må vi ha et reguleringsavvik.
Det er altså reguleringsavviket som endrer arbeidspunktet til reguleringsventilen.Og, hvilket arbeidspunkt reguleringsventilen trenger å ha er definert av verdien på prosessbelastningen.
P-regulator er hva vi kaller for belastningsavhengig. Med dette menes at vi alltid må leve med et reguleringsavvik i en prosess som har varierende prosessbelastning og at vi samtidig ikke endrer grunnverdien.
Det er kun ett unntak fra denne regelen: En P-regulator stabiliserer reguleringssløyfa med null reguleringsavvik i det tilfellet prosessbelastningen=Grunnverdien.