Hei Rulga,

For å forstå det kapasitive sensor-prinsippet, må du ha kunnskap om hvordan en kondensator virker og er bygget opp.

Prinsippet for en kondensator er slik: Mellom de elektriske ledende plater er det et fyllmateriale. I dette tilfellet er fyllmaterialet en 'renset' type olje. Mengden med energi kondensatoren kan lagre er basert på størrelsen av platene, fyllmaterialetets egenskap, samt avstanden mellom platene.

Og, det er det siste - det vil si avstanden mellom de elektriske ledende platene vi bruker i en trykktransmitter som bruker det kapasitive prinsipp-

Ett trykkelement består av to kondensator-elementer: Mellom den stasjonære 'røde' og den bevegelige 'grønne' sentermembranen, og mellom den stasjonære 'blå' og den samme bevegelige 'grønne' sentermembranen.

Prosesstrykket vil posisjonere den 'grønne' membranen, og derav avstanden mellom kondensatorplatene (rød og grønn, og blå og grønn).

Disse to kondensator-funksjonene inngår i hva vi kaller for en målebro (en svingekrets). Målebroen lager deretter et nytt sensor-signal som transmitterens CPU omgjør til en trykkverdi.

Takk for svar! Når trykktransmittere skal installeres blir ofte kapilærrør eller impulsrør benyttet. Hva er forskjellen på disse to?

Hei Rulga,

Kapillær-rør

Kapillær-rør er et 'lukket' tilkoblingssystem. Bildet viser en membran-enhet til venstre, som monteres ute på stedet hvor du trenger å vite prosesstrykket. Kapillær-røret er fylt. Membran-enheten vil derfor overføre prosesstrykket inn til mediet inne i kapillær-røret. Og, trykket på mediet inne i kapillær-røret vil deretter overføre trykket inn i instrumentet (her vist et manometer, men dette kunne like gjerne vært en trykktransmitter).

Kapillær-rør er typisk noe kan kjøper ferdiglaget på instrumentfabrikken. Du må derfor bestemme hvor mange meter med kapillær-rør du trenger. Det er både fordeler og ulemper ved bruk av kapillær-rør sammenlignet med impuls-rør. Blant annet kan temperaturvariasjoner på mediet inne i kapillær-røret endre trykket på dette, selv om prosesstrykket er uendret. Og, typisk må måleinstrumentet monteres i samme høyde som det som membran-enheten.

Impuls-rør

Impuls-rør leder prosessmediet (væske, gass, damp etc) fra stedet hvor du trenger å vite trykket, og inn til måleinstrumentet.

Ofte brukes rør du kan kappe, tilpasse og montere selv. Typisk rørdimensjon er 6 millimeter rørdiameter. Dersom væsken som du skal måle trykket på ikke er helt rent, kan du få ufrivillig plugging i impulsrøret. Dersom det er petroleumsprodukter kan det utfelles voks hvis impulsrøret blir kaldt, så kanskje trenger du varmekabler/varmeisolasjon for å hindre plugging av impuls-røret.

Og, er prosessmediet gass, så må du passe på at ikke kondens samler seg og plugger impulsrøret.

For væske-systemer monteres trykktransmitteren under prosessuttaket slik at gassbobler ikke kan "blokkere" impulsrøret. Ulempen med en slik montasje er at urenheter kan samle seg i bunnen av impulsrøret og blokkere røret.

For gass-systemer monteres trykktransmitteren over prosessuttaket slik at kondens ikke kan "blokkere" impulsrøret. Rørsystemet skal være selv-drenerende.

En av fordelene med impuls-rør er at du ganske fritt kan bestemme plasseringen av trykktransmitteren. Du kan plassere denne på et sted hvor det senere blir lett å komme til; enten for inspeksjon, kalibrering etc.