Generelt bør man bruke D fuksjonen dersom man bruker I funksjon på grunn av faseforskyvnings problematikken.
Er prosessen veldig rask som feks. væsketrykk eller mengdemåling kan det være lurt og være forsiktig med D funksjon.
Det samme gjelder dersom signalet inn fra transmitteren er ustabilt. Noen mengdemålinger bla. er utsatt for dette.
Den beste måten å velge er nok å prøve seg fram.

Hei.

Som forumleder nevnte så bør ikke D-funksjomen brukes ved raske reguleringsmetoder, men er fin å ha med ved tregere reguleringer og i reguleringsprosesser det ikke er støy.

Med støy menes ytrepåkjenninger på prosessen som gir raske endringer. D-parametret vil oppfatte denne ""støyen"" med en gang og gjør en endring på utgange. Noe som KAN føre til ustabilitet.

Forskjellen på dødtid og tidskonstant er:

Dødtid: den tiden det tar fra en endring skjer i en prosess til det kan måles. Eks, det slippe ned 10kg masse på et transportbånd, vekten sitter i enden på transportbåndet. Altså: går tanspårtbåndet sakte, blir dødtiden lengre.

Tidskonstant: den tiden det tar fra endringen blir målt til du oppnår 63%av ønsket verdi verdi.

Her må du bare kartlegge prosessen din og finne dødtiden og sammenligne det med tidskonstanten. Den kan også beregnes. Men kartlegg prosessen din.

Tuning: Begynn med P-parametret, så med I-parametret, se at du få en så stabil og god regulering som mulig. Hvis du ikke har støy eller en rask regulering, kan du tilføre D-parametret.

Lykke til :)

Lurer litt på når du nevner tuning nå.
Om du har en P-regulartor er det nok med (P)Kp = 0.5Kpk ( altså halve av Pkritisk )
Og I settets til det uendelige.

PI: PI regulator (P) Kp= 0.45 av P-kristisk. og det er da det blir heftig for ut fra svingingene fra Pkritisk kan du finne ut et første utkast av hva I-en kan bli. ( tiden på svingningene i (permin? ) så her må du ta frem kalkis I = Tk / 1.2

Er det riktig framgansmåte? eller er det helt feil?

på forhånd takk
Knut Jarstein