Først samenlikne lese oppgitte data fra leverandør av vern og lokal netteier.
Det er viktig at OV vernet tåler den høyeste kortsluttningsstrømmen, og vern løser ut den minste lengst ute på kabelen..
Eller så er det vel noen i bolignormen at i bolig er det minst 10kA og i Industrinormen minst 15kA EN60439, må dobbelt sjekke hvor det står, husker det ikke i hode nå..
Vet ikke om det var til noe hjelp men..
Fant dette på internett;
Kortslutningsbeskyttelse er påbudt i elektriske installasjoner. Vern, koblingsmateriell, ledninger og kabler skal beskyttes mot både største og minste forventede kortslutningsstrøm. Normen krever at kortslutningsstrømmen i alle aktuelle punkter i installasjonen skal beregnes, eller måles med spesielle måleinstrumenter.
1) Vernet skal ha bryteevne minst tilsvarende de kortslutningsstrømmer som kan forventes på montasjestedet. Det aksepteres imidlertid backupbeskyttelse dersom dette ikke skaper spesielle vanskeligheter for driften av det elektriske anlegget.
Backupbeskyttelse, eller kaskadekobling, betyr at et forankoblet (oppstrøms) vern sørger for utkobling eller strømbegrensing ved kortslutningsstrømmer som overstiger bryteevnen til det aktuelle vernet.
2) Vernet må bryte forekommende kortslutningsstrømmer innen temperaturen økes fra normal driftstemperatur og opp til lederens grensetemperatur
Eller denne fra internettet::
Eksempel på valg av kabel og vern
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg spesifiserer at NEK 400 skal brukes som grunnlag for oppfyllelse av sikkerhetskrav ved elektriske lavspenningsanlegg. Normenes detaljerte anbefalninger er imidlertid ikke juridisk forpliktende, slik at andre løsninger kan velges. Ved valg av annen løsning skal det dokumenteres at tilsvarende sikkerhetsnivå oppnås.
Punktene nedenfor er krav spesifisert i NEK400.
Eksempel på en kurs:
2faset 230V IT-anlegg
IK2Pmin 0.5kA
IK3Pmaks 3kA
Referanseinstallasjonsmetode ?E?. Kabellengde=~39m, kobber (Cu).
17,8A forbruk. Fast last (f.eks. et varmeelement).
535.1 Selektivitet mellom overstrømvern
Ved en eventuell feil på en kurs (for eksempel jordfeil, overbelastning eller kortslutning) er det ønskelig at feilen ikke påvirker hele anlegget. For å unngå at dette skjer må nærmeste vern koble ut, istedenfor forestående.
Normen er under overveielse.
Selektivitet blir tatt med i beregninger i FEBDOK.
433.1 Beskyttelse mot overbelastningsstrøm
433.1 har to krav.
? Krav 1)
Belastningsstrømmen skal være mindre enn vernets merkestrøm. Merkestrømmen skal igjen være mindre enn kabelens strømføringsevne.
Ib < In < Iz
Ib ? Belastingsstrømmen; 17,8A.
In ? Sikringens nominelle strøm; 20A.
Iz ? Kabelens strømføringsevne.
? Krav 2)
I2 < 1,45 ? Iz
I2 ? Strøm som sikrer utkobling av vernet innen en fastsatt tid. I2 for vernet angis av vernets karakteristikk. Vi velger et vern med C-karakteristikk. I2 for et vern med C-kar. er 1,45.
In ? 1,45 < 1,45 ? Iz
Dette kravet innfinnes når In < Iz, og blir derfor ?dekket? av punkt 1.
Valg av kabel
Kabeltyper står beskrevet i kataloger for elmateriell. Det er viktig å velge rett type kabel med tanke på miljø (ytre påkjenninger og lignende).
Dersom kabel ligger i varme omgivelser (over 30°C) eller sammen med andre kurser, skal reduksjonsfaktorer benyttes. Henvisninger av tabeller for reduksjonsfaktorer i de forskjellige referanseinstallasjonsmetodene finnes i tabell 52A-1.
Kabelen ligger ikke sammen med andre kurser, og temperaturen overstiger ikke 30°C. Derfor blir Izmin = 17,8A. Utifra tabell 52A-1 finner vi ut at strømføringsevner for kabler forlagt i ref.inst.met. ?E? finnes i tabell 52A-10.
Utifra tabell 52A-10 finner vi at 1,5mm² kabel har en strømføringsevne på 22A. Dette virker tilstrekkelig.
533.2 Beskyttelse av ledningssystem mot overbelastning (Særnorske krav) forteller oss at; når et vern skal beskytte et PVC-isolert ledningssystem mindre eller likt 4mm², skal vernets merkestrøm være 13A når ledningssystemets ledertverrsnitt er 1,5mm². Dette betyr at vi må velge et høyere ledertverrsnitt for å kunne ha en sikring på 20A. For å kunne ha en sikring på 20A må vi ha minimum ledertverrsnitt på 4mm².
Strømføringsevne for 4mm² er 40A. Iz = 40A.
Ib < In < Iz Blir da
17,8A < 20A < 40A Dette er ok!
434 Beskyttelse mot kortslutningsstrøm
434.5.1 krever at vernets bryterevne skal være større enn den høyeste forventede kortslutningsstrømmen. Ik3pmaks < Icu/Ics.
Vernets bryterevne leses ut i fra produsentens tabeller. Disse beregningene gjøres enkelt i FEBDOK. I dette tilfellet sier vi at vårt vern har en bryteevne på Icu (usakkyndig personell har tilkomst for å betjene sikringen) = 10kA.
Ik3pmaks < Icu/Ics blir da
3kA < 10kA Dette er ok!
434.5.2 krever at enhver strøm (også så lav strøm som mulig) forårsaket av en kortslutning skal brytes før tillatt grensetemperatur for vedkommende leder nås.
For å regne ut hvor lang tid det tar før denne temperaturen nås, bruker vi følgende formel:
t = k² ? S²
I²
k ? Konstant avhengig av kabelens leder-materiale og isolasjon (avlest i tabell 43A). I dette tilfellet er k=115.
S ? Ledertverrsnitt (mm²). 4mm², i dette tilfellet.
I ? Kortslutningsstrøm, effektverdi (i ampere). I vårt eksempel; 500 A.
Ved lav kortslutningsstrøm vil grensetemperaturen oppnås ved:
t = 115² ? 4²
500² = ~0,85s
Produsenten av vernet garanterer at vernet kobler ut elektromagnetisk før 0,1s når I5 er nådd. I5 for C-karakteristikk er 10?In. I5 blir her da 200A.
Det vil si at vernet kobler ut før 0,1s ved 200A.
Kabelen tåler 500A i 0,85s, så kravet er innfunnet.
For å regne ut hvor lang tid (t) det tar før lederne tar skade av den høye kortslutningsstrømmen (Ik3pmaks), bruker vi følgende formel:
t = 115² ? 4²
3000² = ~0,024s
For å forenkle dette blir I² ? t oppgitt i en tabell av vernets produsent. Hvis vi da snur formelen vil vi kunne beregne om vernets slipper igjennom mer enn det kabelen tåler. Formelen blir da seende slik ut:
Vernet slipper igjennom < Kabelen tåler
I² ? t k² ? S²
Vernet slipper igjennom:
(Avlest i produsentenstabell)
For eksempel: 9 000A²s
Mens kabelen tåler
115² ? 4² = 211 600A²s
Vernet slipper igjennom < Kabelen tåler
9 000A²s 211 600A²s
Dette er ok!