Dette blir i grunnen en litt for kompleks problemstilling til å kunne konkludere på forumet, men jeg kan si et par prinsipielle saker som kanskje kan hjelpe.

Det er eier/operatør sitt ansvar at lover og forskrifter følges. Det er således de som sitter med ansvaret både for å ta avgjørelsen, men også for at avgjørelsene blir dokumentert og dermed ta konsekvensene av avgjørelsen ved enten et tilsyn eller hendelse.

Om løsningen er god nok teknisk skal jeg ikke gå detaljert inn på, men det er et krav om at det benyttes kompetent personell til å gjøre vurderingene, som da kjenner til både forskriftenes krav og standardenes normerte krav som gjelder både for området utstyret skal stå i, og for utstyret i seg selv.

Uansett så må man vurdere Innretningsforskriftens §10A - Tennkildekontroll.Og som det står i denne: For å forebygge og verne mot antennelse av brennbare væsker og eksplosjonsfarlig gass skal det foretas en systematisk kartlegging av potensielle elektriske og ikke-elektriske tennkilder. Det skal videre settes i verk nødvendige tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak for å redusere faren for antennelse så langt som mulig.

Så det finnes ikke beskrivelser i iec-normene som sier hva som er en tennkilde.

Eg mener det at et batteri som ikke er klassifisert som en exe-utførelse eller gitt en samsvarserkæring frå produsent av utstyret som pakke, er godkjent for sone 2 bruk.

Så ansvarshavende for det elektriske anlegget på land kan godkjenne denne løsningen, så lenge han skrivere ansvaret over på seg?

IEC har pr i dag ingen norm som beskriver tennkilder, men de jobber med å gjøre EN 1127-1 (Cenelec norm) om til en IEC norm. Batterier nevnes ikke her, men elektrisk gnist er nevnt og de kan som kjent komme fra et batteri.

Man kan ikke vurdere bare batteriet i seg selv, med mindre det står frakoblet til enhver tid. Dersom tenning og annet utstyr står tilkoblet må også andre farer vurderes.

Det er ansvarshavendes plikt å følge de lover og forskrifter som gjelder på det aktuelle utstyr i det gitte området. Dersom ansvarshavende har benyttet tilstrekkelig kompetent personell til å gjøre en tennkildevurdering opp mot gjeldende krav og anerkjente normer (som da KAN kreve at dette SKAL være sertifisert utstyr) så kan en slik dokumentert vurdering danne grunnlag for å si om løsningen er innenfor kravene eller ikke, men ansvaret ligger da også på ansvarshavende.

Poenget her er at man kan ikke bare si at man tar på seg ansvaret og gjøre som man vil, dersom løsningen ikke er i henhold gjeldende krav i lover og forskrifter, men det må vurderes av kompetent personell.

Det står i iec 61892 del 6 avsnitt 11.1.1 at batterier ikke skal bli montert i klassifiserte områder.

Dette er altså et krav som kan fravikes av ansvarhavende basert på en risikovurdering av han....?

Som sagt tidligere så er dette en situasjon som må vurderes av kompetent personell, med kompetanse på relevant regelverk. Her henviser du til et relevant regelverk som må tas hensyn til, og som dermed taler for at den valgte løsningen IKKE er i henhold til kravene.

Slik jeg ser saken må det altså søkes om et avvik fra relevant regelverk som da eventuelt kan begrunnes med innføring av andre tiltak for å senke risikonivået igjen. Men som sagt; Dette må vurderes av kompetent personell i det enkelte tilfellet.