Temaet er i grunnen for stort til å ta opp her i forumet, men jeg forsøker her å gi et forenklet svar som ikke må tolkes som tilstrekkelig grunnlag for å kunne bygge opp en jordingsfilosofi for et anlegg.

For kretser som drives av Exi godkjente galvaniske skiller kan det opereres med kretser isolert fra jord, men det kan være sikkerhetsmessige og funksjonelle grunner til at kretsene må jordes, og kretser uten galvanisk skille skal alltid jordes. Det innledende kravet er da at ISE skal være forbundet med utjevningssystemet i kun ett punkt, men at flere punkter kan aksepteres dersom kretsene er galvanisk adskilt hvor hver har bare ett jordpunkt. Det finnes dog unntak fra denne regelen, men dette må vurderes grundig av kompetent personell.

Jordingen til Zenerbarrierer skal enten være: a) Forbundet med korteste praktiske vei til hovedjordskinne for det elektriske anlegget i området de egensikre kretsene befinner seg. Det vil si at dersom det kun finnes Exi kretser i en liten del av bygget/prosessanlegget kan jordingen på Zenerbarrierene kobles til det som defineres som en hovedjord som dekker hele det aktuelle området. , eller b) Ved TN-S system være tilkoblet til et jordingspunkt med lavere impedans enn 1 ohm frem til jordingsforbindelsen til trafoen.

Det er også viktig å tenke på at et grunnleggende krav til Exi beskyttelsesmetoden er at Exi kretsene må være tilstrekkelig atskilt fra andre kretser til at inntrengning av energi ikke kan oppstå ved blant annet jordfeil. Det er derfor helt avgjørende at systemet for utjevningsforbindelse er av en slik art at ISE ikke blir leder for feilstrømmer i anlegget. Det stilles også krav til at kretsene skal være sikre også ved måling av overgangsmotstand ved inspeksjon, og det må derfor legges to parallelle ledere.