1) Formelen er som du skriver i punkt 4.

2) Verdiene du postet er resistans i lederen i milliohm per meter kabel(eller ohm per kilometer) ved 20*C. Denne verdien brukes når man ønsker å finne maksimal kortslutningsstrøm i enden av en kabel.

3) Hvis du ganger disse verdiene med 1,2 finner du motstanden ved 70*C. Verdien du da finner brukes til spenningsfallberegninger og beregning av minste kortslutningsstrøm i enden av en kabel.

4) Formelen i punkt 4 er nok den enkleste formelen, hvis man ikke har motstandsverdien oppgitt.

Takk J.D.

Så jeg er ikke helt på tur alså.

når vi sier at Cu har en motstand på 0.0175 er dette per 1mm^2 på 1 meter?

Ja riktig.
Alu ca 0,03 ohm per mm^2 og meter

Kjempe =)

så da blir motstanden i en 1,5mm^2 per meter

0.0175 / 1,5 = 0.0116?

og

0.0175 / 2,5 = 0.007?

kan det stemme med en slik utrekning?

Ja stemmer, dette er altså den resistive motstanden (R) i 1 meter kabel. Dette er i ohm per meter.

Hvis du ser på tabellen du postet i første innlegg, ser du impedansen til kabelen i milliohm per meter. Fordi reaktansen i kabelen er veldig lav, er den resistive motstanden og impedansen nesten like store.

Tegnet en skisse av impedanstrekanten, bare til orientering.. Du ser at fordi X(reaktans) er veldig liten, blir R(resistans) og Z(impedans)i kabelen nesten like store.

Så det finnes mer en bare en type ohm ?

Når resitiviteten blir mindre blir reaktansen større?
Hva er igrunnen reaktans? og hvor er den ?

Er det dette vi kaller vekselstrøms motstand ?
Z= r+x?

Vel, kan vel kalle det forskjellig type ohm, du kan måle både epler og bananer i kilo hvis du skjønner:P

Resistivitet har ingenting med reaktansen og gjøre, men begge har med impedansen og gjøre. Så nei.

Okay, forklaring på reaktans, trekk pusten og hold deg fast..;)

Reaktans finner du hovedsakelig i spoler(induktiv reaktans) og kondensatorer(kapasitiv reaktans).
Det er også noe reaktans i kabler, fordi du også her har en spolevirkning(strøm i leder skaper magnetfelt) og kondensatorvirkning(spenning mellom overflater skaper elektrisk felt mellom overflatene). Denne reaktansen er imidlertid så liten i små lavspenningskabler, at vi ikke trenger å ta hensyn til den (men må absolutt tas hensyn til i høyspenningsnettet!).

Induktiv reaktans oppstår i spoler fordi: En leder med strøm gjennom seg setter opp et magnetfelt i en retning. Snur du retningen på strømmen vil magnetfeltet reduseres til null, deretter settes opp igjen i motsatt retning. Altså magnetfeltet snur når strømmen snur, og omvendt. Problemet er bare at et magnetfelt alltid motsetter seg endring, dvs prøver du å endre retningen på magnetfeltet finnes det en ""magnetisk motstand"". Denne ""magnetiske motstanden"" kan du kalle induktiv reaktans. Det er dette fenomenet som skaper faseforskyvning(cosØ), fordi spenningen snur, men strømmen klarer ikke snu like fort pga magnetfeltet som må bygges ned(magnetfelt og strøm henger direkte sammen)og opp igjen. Vi sier derfor at spenningen ligger foran strømmen, tiden eller faseforskyvningen(cosØ) angis i grader, der 360 er en periode(0,2s).

Kapasitiv reaktans oppstår når to ledende overflater med forskjellig potensial er i nærheten av hverandre. Dette skyldes et elektrisk felt som dannes mellom overflatene(ikke magnetfelt!), som gjør at overflatene ""lades opp"". Det går altså en strøm til å lade opp overflatene, selv om det ikke er en sluttet krets. Etterhvert som overflatene blir ladet opp trengs mer og mer spenning for å lade opp ytterligere. Vi har altså en strøm som kommer før spenningen --> spenningen henger etter strømmen. Tiden eller avstanden spenningen ligger etter angis i grader, faseforskyvningen(cosØ).

Konklusjon: Induktanser skaper en strøm som ligger bak, kapasitanser skaper en strøm som ligger foran. Har man en krets med like stor induktans som kapasitans er det ingen reaktans i kretsen, de opphever hverandre. Dette kaller vi fasekompensering. Skal man fasekompensere en motor(spoler, induktiv reaktans) kobler vi kondensatorer (induktiv kapasitans) i parallell med motoren.

Vekselstrømsmotstand kan vel være et beskrivende navn ja, den kommer ihvertfall (stort sett) inn i bildet når man snakker om vekselstrøm.

Tar forbehold om skrivefeil, Correct me if I'm wrong!

Nice! må skrive dette ned og ha det på et dokument selv. For dette var supert.

Men alle tre , impedans resistans og reaktans, måls i ohm?
Hvis jeg vet resistansen og reaktansen så er det bare å plusse sammen og bruke ohms lov for å finne evt. spenningsfall?

Er det spenningen/strømmen eller tverrsnittet på kabelen som bestemmer reaktansen? Har aldri lær å dimensjonere kabler med reaktans.

Hva vil skje med et apparat/anlegg ( ta en lyspære som et lettere eksempel om du vil ) hvis du har så stor fasteforskyvning at det går en hel periode eller lengre uten spenning eller strøm?

kan cos phi bli negativ?

Takk igjen J.D.

Edit: eller i det hele tatt hva skjer egentligt når en ""bruker"" motar strøm og spenning med en cos phi som ikke er 1.

Alle måles i ohm ja, denne trekanten kalles forøvrig impedanstrekanten.
Ser man på feks effekttrekanten har man sidene S(tilsynelatende effekt) som angis i [VA], P(aktiv effekt) som måles i [W], og Q(reaktiv effekt) som måles i [VAr]. Her er det altså litt enklere å se at man ikke kan legge de sammen direkte.
Du kan ikke legge sammen Z, R og X fordi disse har ikke samme retning. Dvs du kan legge de sammen med vektorregning, da angir man både retning og lengde. Dette begir jeg meg ikke ut på å begynne og forklare, kan bli en litt voldsom avhandling.
Det du kan gjøre er å legge sammen alle X og R verdiene hver for seg(og Z hvis det er helt like belastninger), og tilslutt regner du ut Z med pytagoras forenklede læresetning med totalverdiene for R og X.
Z = (root)R^2 + X^2

Når du regner spenningsfall i små kabler trenger du ikke tenke på reaktansen, fordi resistansen er så mye høyere. Feks 2,5mm^2 Cu har en R=7,41ohm, og X=0,1ohm. Z=Roten av(R^2 + X^2). Som man ser har ikke X noen praktisk betydning for resultatet.
Kommer man opp på feks 240mm^2 Al, er situasjonen en helt annen. Da er faktisk X=0,07ohm og R=0,13ohm. X har altså langt mer å si for impedansen, Z.

Reaktansen blir ikke påvirket av strøm spenning, men frekvensen har mye og si(men denne er jo alltid ca 50Hz).
Resistansen er fast så lenge temperaturen er den samme. Oppgis gjerne ved 20*C.

Du vil aldri kunne få større faseforskyvning enn cosØ=0, da er vinkelen mellom strøm og spenning 90*. Da har du enten kun en induktiv reaktiv last(ren spole), eller kun en kapasitiv reaktiv last(kondensator). Altså ingen R (eller uendelig høy R).

Cos phi kan aldri bli negativ, men vinkelen phi kan bli negativ. Da har man en trekant som peker nedover, altså en kapasitiv last (mer kapasitiv enn induktiv).
Cos phi kan ikke bli negativ fordi cosphi=R/Z. Derfor kan den heller aldri bli større enn 1, fordi R ikke kan bli større enn Z. Illustrerer med en skisse..

Bra forklaring.
Begynner å forstå det meste nå, må bare studere det litt mer.
Alt dette kan jeg finne i nek/montørhåndboka når det blir aktuellt?

Så spenningne ser bare Z som den totale motstanden i kretsen?

Vet ikke helt hva som står i montørhåndboka om dette temaet, lenge siden jeg har sett i den. Dette er egentlig mer elektroteknikk teori. Du klarer deg nok fint hvis du bruker montørhåndboka, men for elektroteknikk forståelsen ville jeg heller benyttet meg av en lærebok.

Som gamle læreren min alltid sa, ""Du kan garantert klare deg utmerket som elektriker, selv om du ikke lærer deg dette"".

Kretsen sett fra spenningskildens side består kun av en total Z ja. Denne består igjen av komponentene total R og total X for kretsen.
Hvis du har flere forskjellige laster i en krets vil det være enklest for deg og legge sammen de forskjellige R og X verdiene separat. Deretter bruke den totale R og X for å finne Z total.

95% sikker på at dette ikke står i montørhåndboken og 100% sikker på at det ikke står i NEK.

Her er en formelsamling mye mer til hjelp.

Takk for gode mangen svar. Noen som har en anbefaling om hvilken formel bok det er vert å bruke penger på ?

Har selv en bok som heter ""Tabell - og formelsamling for elektrofag"" av Svein Olaf Michelsen ISBN 82-05-30793-8

Denne har det du meste av det du trenger, blandt annet:
1. Lover og regler for elektrofagene (ohm's-, kirchoffs lover osv)
2. Elektroteknikk
3. Elektronikk
4. Matematikk
5. Fysikk
6. Mekanikk
7. Tabeller

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1901098

kan det være denne?

ISBN nr stemmer ikke men navnet og fortatteren stemmer

Det er denne jeg har: http://www.bokanmeldelse.com/8205307938

Det var den vi ble anbefalt på skolen om vi gikk elektro, mens automasjon ble anbefalt en mer omfangene. Jeg angrer på at jeg ikke tok den andre, synes den ovennevnte er for smal. Men funket nok perfekt for alle de andre på skolen :P

Hva er det du mangler i den overnevnte formelsamlingen? Har vert grei nok for meg fra grunnkurs til og med Teknisk fagskole.

Stund siden jeg har brukt, men hadde alltid med meg en ren matte formelsamling utenom for den hadde ting som ikke ovennevnte hadde.
Den har veldig mye elektronikk som jeg aldri har hatt bruk for.

For meg er den perfekt. Har elektronikk som hobby, og ha derfor hatt mye glede av den. Den har også alt man trenger av formler for mattematikk også for Teknisk fagskole.

Ser at den boka jeg har linket til er 06 og di er 05. Men samme forfattere, illustratør og beskrivelse. Men flere figurer.

StreetBob hvor magne sider er boka di på?

Hvis boka egner seg til teknisk fagskole også så er den av stor intresse

Boka mi har 106 sider.I forordet står det blandt annet:""Boka dekker de fleste faggruppene innen elektrofagene, og kan være til nytte for alle som har sitt virke innenfor disse fagene, samt elever ved teknisk fagskole""

Så at dette er en smal bok som Montør E skriver, er jeg langt fra enig i så lenge det snakkes om grunnkurs til og med teknisk fagskole.

At en ren matte formelsamling kan være lettere å finne frem i kan sikkert være, men da kan man vel heller snakke om en smal bok.

Ellers så er tipset å bli godt kjent i formelsamlingen, og en finner da raskt det en trenger, når en trenger det. Boken har forøvrig et godt stikkord register, og logisk inndeling.

Takker !