Når behov for risikovurdering

Vi leverer en del automatikktavler der kurssikringer står i våre tavler sammen med PLS og IO moduler.

Kurssikringene forsynes med 230V eller 400V, og PLS med IO moduler forsynes med 24V. Forsyning til PLS kommer via trafo som står plassert i samme tavle. I vårt daglige arbeid så er det i hovedsak 3 scenarioer som oppstår:

1. Servicesjekk der vi åpner tavledøren, plugger en kabel inn i PLS og kjøre diagnose.  

2. Servicearbeid der vi feilsøker med å utføre diagnose og f.eks ta av deksler for å måle spenning på utstyr i felt eller i tavle.

3. Utvidelse av anlegg der vi setter inn flere IO moduler på 24V siden. Man tar da kurssikringen som forsyner trafo, men det er fortsatt spenning til stede i tavlen på andre kurssikringer.

Vi ender alltid opp i en diskusjon om når det er nødvendig å foreta en risikovurdering av arbeidet og når man kan definere at man jobber nær ved elektrisk anlegg. Er det noen veiledninger som definerer dette på en slik måte at vi kan få satt et lite grensesnitt på når det er nødvendig å foreta denne vurderingen?

Hei,

Dette er min mening og det er ikke sikkert dette er "fasiten" på spørsmålet dit.

Men jeg tenker at alt arbeid som utføres nær eller på elektriske anlegg skal risikovurderes da det uten unntak er risiko for skade på mennesker eller utstyr. Du kan risikovurdere arbeidet slik at det ikke er risiko for skade, men dette er uansett en risikovurdering.

Dersom bedriften utføres denne type arbeid er den underlagt Internkontrollforskriften og den krever i §5 punkt 6 at slike vurderinger skal dokumenteres. Dette er for å redusere risikoforholdene.

I tillegg til dette vil vel formålet beskrevet i §1 samt teksten i §16 fra FEL beskrive noe om dette, men her er jeg på tynn is...

asus skrev:

Hei,

Dette er min mening og det er ikke sikkert dette er "fasiten" på spørsmålet dit.

Men jeg tenker at alt arbeid som utføres nær eller på elektriske anlegg skal risikovurderes da det uten unntak er risiko for skade på mennesker eller utstyr. Du kan risikovurdere arbeidet slik at det ikke er risiko for skade, men dette er uansett en risikovurdering.

Dersom bedriften utføres denne type arbeid er den underlagt Internkontrollforskriften og den krever i §5 punkt 6 at slike vurderinger skal dokumenteres. Dette er for å redusere risikoforholdene.

I tillegg til dette vil vel formålet beskrevet i §1 samt teksten i §16 fra FEL beskrive noe om dette, men her er jeg på tynn is...

Bra beskrevet av asus synes jeg.

Virksomheten skal forholde seg til fse §§ 7 og 10, samt Interkontrollforskriftens § 5.
Instrukser, rutiner og prosedyrer implementert i virksomhetens internkontrollsystem skal ivareta overordnet planlegging, men kan ikke erstatte risikovurderingen (SJA) som alltid skal utføres/ivaretas av den/de som gjennomfører det praktiske arbeidet.

Mest avgjørende for sikkerheten er alltid at utførende "bruker huet".

Takk for svar. Vi har systemer og rutiner for å utføre risikovurdering, og det kan gjøres enkelt enten via app på telefon, fylle ut skjema på pc eller ta det på forms på pc eller telefon. Har man tenkt gjennom og vurdert at det er ingen risiko med arbeidet så tar det under 1 minutt å ferdigstille risikovurderingsskjema.

Mange bruker heldigvis hodet, og jeg kan forstå at det oppleves som et ork å dokumentere en risikovurdering på rutinearbeid som man gjør hver dag. Men greit å få den referansen til internkontrollforskriften slik at man kan vise til at det er en grunn til at man har etablert rutine på dette som skal følges der man skal dokumentere dette skriftlig.

Ben skrev:

Takk for svar. Vi har systemer og rutiner for å utføre risikovurdering, og det kan gjøres enkelt enten via app på telefon, fylle ut skjema på pc eller ta det på forms på pc eller telefon. Har man tenkt gjennom og vurdert at det er ingen risiko med arbeidet så tar det under 1 minutt å ferdigstille risikovurderingsskjema.

Mange bruker heldigvis hodet, og jeg kan forstå at det oppleves som et ork å dokumentere en risikovurdering på rutinearbeid som man gjør hver dag. Men greit å få den referansen til internkontrollforskriften slik at man kan vise til at det er en grunn til at man har etablert rutine på dette som skal følges der man skal dokumentere dette skriftlig.

Kanskje greit å tilføye at myndighet ikke krever skriftlig risikovurdering. Dette er en vurdering virksomheten selv må ta.

Krav i fse § 10 tilsier at det alltid skal utføres risikovurdering, men altså ikke nødvendigvis skriftlig.

I mitt syn forsvinner poenget med skriftlig risikovurdering dersom det blir et skjema som må fylles ut til hver enkelt oppgave/jobb. Det er stor sannsynlighet for at risikovurderingen baseres på rutine istedenfor reell risiko.

En enkel risikovurdering kan man ta muntlig før man setter igang arbeidet, og hvis man ikke finner noen uvanlige risikomomenter er det ikke behov for eller krav om å fylle ut dokumenter.
Det å lage dokumenter for dokumentenes del kan man dra ut i det uendelige uten at jobben utføres sikrere eller at verden blir en bedre plass.

Bedriftspolitikk og bransje er stikkordet her, og det må foreligge en overordnet prosedyre for oppstart av jobb. En prosedyre kan brukes for å sette rammene for gjennomføring. En prosedyre kan også definere "normal risiko" og legge føringer for dette, da har man en fastsatt risikovurdering som arbeidstakere må følge.
Så lenge arbeidstakere har opplæring og er informert om forutsetningene kan prosedyren legges til grunn uten at hver enkelt arbeidstaker trenger å fylle ut egne skjema. Risikoen vil da også være dokumentert i henhold til internkontrollforskriften (husk opplæring!)

Jeg ville heller fokusert på å få opp kvaliteten på NØDVENDIG dokumentasjon istedenfor tomme skjema.

Det finnes nok av bransjer som skal ha forskjellige dokumenter på plass. Selv disse bransjene gjør feil. Ofte er det også slik at hendelser blir underrapportert som følge av oppstyret som følger.

Har du vurdert hva som er viktigst for dere?

ASDF skrev:

I mitt syn forsvinner poenget med skriftlig risikovurdering dersom det blir et skjema som må fylles ut til hver enkelt oppgave/jobb. Det er stor sannsynlighet for at risikovurderingen baseres på rutine istedenfor reell risiko.

En enkel risikovurdering kan man ta muntlig før man setter igang arbeidet, og hvis man ikke finner noen uvanlige risikomomenter er det ikke behov for eller krav om å fylle ut dokumenter.
Det å lage dokumenter for dokumentenes del kan man dra ut i det uendelige uten at jobben utføres sikrere eller at verden blir en bedre plass.

Bedriftspolitikk og bransje er stikkordet her, og det må foreligge en overordnet prosedyre for oppstart av jobb. En prosedyre kan brukes for å sette rammene for gjennomføring. En prosedyre kan også definere "normal risiko" og legge føringer for dette, da har man en fastsatt risikovurdering som arbeidstakere må følge.
Så lenge arbeidstakere har opplæring og er informert om forutsetningene kan prosedyren legges til grunn uten at hver enkelt arbeidstaker trenger å fylle ut egne skjema. Risikoen vil da også være dokumentert i henhold til internkontrollforskriften (husk opplæring!)

Jeg ville heller fokusert på å få opp kvaliteten på NØDVENDIG dokumentasjon istedenfor tomme skjema.

Det finnes nok av bransjer som skal ha forskjellige dokumenter på plass. Selv disse bransjene gjør feil. Ofte er det også slik at hendelser blir underrapportert som følge av oppstyret som følger.

Har du vurdert hva som er viktigst for dere?

Man følger ikke et skjema for skjemaet sin skyld hvis det er det du tror.

ASDF skrev:

I mitt syn forsvinner poenget med skriftlig risikovurdering dersom det blir et skjema som må fylles ut til hver enkelt oppgave/jobb. Det er stor sannsynlighet for at risikovurderingen baseres på rutine istedenfor reell risiko.

En enkel risikovurdering kan man ta muntlig før man setter igang arbeidet, og hvis man ikke finner noen uvanlige risikomomenter er det ikke behov for eller krav om å fylle ut dokumenter.
Det å lage dokumenter for dokumentenes del kan man dra ut i det uendelige uten at jobben utføres sikrere eller at verden blir en bedre plass.

Bedriftspolitikk og bransje er stikkordet her, og det må foreligge en overordnet prosedyre for oppstart av jobb. En prosedyre kan brukes for å sette rammene for gjennomføring. En prosedyre kan også definere "normal risiko" og legge føringer for dette, da har man en fastsatt risikovurdering som arbeidstakere må følge.
Så lenge arbeidstakere har opplæring og er informert om forutsetningene kan prosedyren legges til grunn uten at hver enkelt arbeidstaker trenger å fylle ut egne skjema. Risikoen vil da også være dokumentert i henhold til internkontrollforskriften (husk opplæring!)

Jeg ville heller fokusert på å få opp kvaliteten på NØDVENDIG dokumentasjon istedenfor tomme skjema.

Det finnes nok av bransjer som skal ha forskjellige dokumenter på plass. Selv disse bransjene gjør feil. Ofte er det også slik at hendelser blir underrapportert som følge av oppstyret som følger.

Har du vurdert hva som er viktigst for dere?

Mye fornuftig i det du skriver synes jeg.
Sikkerheten blir uansett ikke bedre enn holdningene og innstillingen til den utførende.
Mennesker har alltid gjort, og kommer alltid til å gjøre feil, men målet må være å redusere sannsynligheten mest mulig.

Når det er sagt, så er det gode grunner til å benytte skriftlig risikovurdering, for eksempel i form av en SJA.
Dette vil kunne være en god dokumentasjon av hvilke sikkerhetstiltak som er iverksatt, og/eller vurdert.
Mange anleggseiere krever dessuten SJA ved alt arbeid utført i deres anlegg.