1 fas = TN-nett. N + L1 eller N + L2 eller N + L3


3 fas = L1 + L2 + L3

Rett.

1 fase = en fase + nøytrallederen.
Slik vi får 230v i TN-nett

2 faser = en fase + en annen fase.
Slik vi får 230v i TT- og IT-nett
(TN-nett 400v)

3 faser = alle tre fasene
(TN-nett 400v)
(TT- og IT-nett 230v)

Dere er håpløse, hva med toget da? Toget har en motor som normalt skal ha 3 faser, men slik dere beskriver det får toget 0 faser.

Må bare si meg enig med konklusjonen til lærling:
Rett.

1 fase = en fase + nøytrallederen.
Slik vi får 230v i TN-nett

2 faser = en fase + en annen fase.
Slik vi får 230v i TT- og IT-nett
(TN-nett 400v)

3 faser = alle tre fasene
(TN-nett 400v)
(TT- og IT-nett 230v)


Når det gjelder tog så får den en fase og returlederen er skinnene, hvordan transformeringen til elektromotorene på tog forgår kan ikke jeg svare på.

Hei.

Det er nok lærlingen som har rett der.

Enig også med forumleder, skinna blir et 0-punkt.

Toget får enfaset spenning. (16kV). Alt som fører 0 volt mot jord blir definert som nulleder innen togelektro.

Nulleder er den lederen som er forbundet ""på andre siden"" av fasen. Altså andre siden av trafoviklingen. Denne er jordet og vil dermed føre 0V.

Hadde vi i praksis ført tog på 2faset strømforsyning så ville dette vært ekstremt farlig. Blant annet måtte skinnene ha vært satt på isolatorer og toget ville hatt en farlig høy spenning i skroget for de som skulle stige på.

Toget har ikke en trefasemotor. Det er likespenningsmotorer. Såkalte shuntmotorer som sjaltes i forskjellige effekttrinn. Mens noen tog har enfase AC motorer som er frekvensstyrt.

Motoren får ikke linjespenning. Den termineres i transformatoren som er koblet mellom kjøreledningen og 0-leder (skinnene). Så leverer transformatoren 1000V og andre spenninger vi ønsker å benytte i toget.

La meg gi deg et hardt argument du kan benytte mot de som påstår at toget bruker 2-fasespenning.

Siden toget kun har EN vikling på omformer ransformatorstasjonen så vil det alltid være EN fase som gir spenning. EN fase går alltid hånd i hånd med det faktum at det er EN vikling som leverer energien.

To faser betyr at det må være to viklinger med i bildet.

Er det 16kV 16,75 Hz AC i kjøreledningen?

Bingo. Men de fleste tog er laget for å kunne operere på spenninger fra 14kV og opp mot 17kV. Har noe med spenningstoleranser å gjøre.

Litt info:

1. Tog i Norge bruker en-faset vekselstrøm 16 kV 16 2/3 Hz (1/3 av 50 Hz). Skinnene utgjør den ene lederen, kjøreledningen den andre. Skinnene er jordet av sikerhetshensyn, altså null potensiale mot jord.

2. Motorer i eldre tog/lokomotiv er 1-fase vekselstrøm seriemotor (dette er den historiske grunnen til den lave frekvensen - disse motorene gnistrer mye under kommutatorene - verre ved høyere frekvenser), så ble likestrøms-seriemotor populært (f.eks. El 16, transformator/tyristor likeretter), og i dag brukes utelukkende 3-fase asynkronmotorer på tog (også moderne trikk og t-bane, men der brukes likestrøm fra kjøreledning el. strømskinne). De får sin 3-fase variable spenning og frekvens fra vekselrettere, som mates med typisk 2000 V DC som igjen er likerettet og transformert ned fra 16 kV'en.

3. På grunkurs elektro for drøyt 20 år siden (tiden går!) lærte vi om 2-fasede systemer: de bruker 3 ledninger , en felles, og to ytterledere der spenningen er innbyrdes 90 gr. faseforskjøvet. Har dog aldri sett noen praktiske eksempler på et slikt anlegg.

4. Enten man tar en fase og N i et TN-anlegg (stjernekoblet), eller to faser fra et IT-nett (trekantkoblet), vil man mellom de to lederne kun ha en-fase: koble på et oscillloskop og du vil kun se en sinus-kurve.

Håper dette er litt oppklarende.

Mvh,
Avionikkingeniør, eks gr.L og lok. elektriker.

For å supplere:

her

http://en.wikipedia.org/wiki/Two_phase

er en artikkel om to-fase systemet, noe brukt i elekrisitetens barndom.

Så får jeg håpe dettte bidrar til å oppklare diskusjonen: to-fase er neppe i bruk i dag, og vekselstrømslaster er enten enfasede elller trefasede!

AG

Et vanskelig spørsmål da «fase» innen elektro kan bety 3 ting:
- en spenning
- en leder
- en (fase)vinkel

Hva som menes kan være uklart og avhengig av sammenhengen. La oss ta et enkelt eksempel:
- en 1=fasemotor (Altså en motor som drives av én spenning, en «fase».)
- denne enfasemotoren kobles til 230V i et IT-nett. Den tilkobles da to fase(ledere). Denne enfasemotoren er dermed tofasetilkoblet.
Enkelt? Entydig, enkelt å forstå?

Så flytter vi samme motor til et 230/400V TN system. Motoren er fortsatt konstruert for én spenning på 230V og må derfor kobles mellom Ln og N. Nå er denne enfasemotoren koblet til én fase, men hvordan kan en og samme motor noen ganger være tofasetilkoblet og andre ganger være énfasetilkoblet?

Det hele ville blitt noe enklere om en sluttet å bruke ordet fase(leder) og i stedet omtalte disse som linjeledere, jfr L1, L2 og L3 hvor en tidligere også så P1-3. Videre at en alltid omtalte spenningen fra midtpunktet til linjelererne N-L for fasespenning, og spenningen mellom linjelederne L-L for linjespenning, hovedspenning eller systemspenning.

Enspenningsmotoren over blir dermed tilkoblet to linjeledere i 230V IT og én linjeleder og nøytralleder i 230/400V TN. I begge tilfeller drives den av én spenning på 230V