Hei,

ønsker å lufte en problemstillinger vedrørende ansvarsbestemmelsen i FSE. Bygger videre på et eksempel brukt i en tidligere tråd:

Et energiverk ønsker å bygge en ledning mellom A og B. Linja det dreier seg om er en 66kV-linje. I forbindelse med nybyggingen, skal en eksisterende ledning rives. Under arbeidet med bygging/riving kan ledningene bare komme under spenning ved atmosfærisk påvirkning eller ved induksjon/overslag fra parellelgående ledninger. I tillegg, vil deler av arbeidet foregå i nærheten av en eksisterende, paralelltgående ledning. Energiverket setter ut jobben, og et foretak registrert i elvirksomhetsregisteret blir tildelt oppdraget.

Energiverket mener det er hensiktsmessig å legge følgende til grunn i kontrakten:

- For arbeid nær ved de eksisterende, paraleltgående ledning, mener energiverket at de har ansvaret for ivaretakelse av FSE. Det bestemmes derfor at energiverkets instrukser og prosedyrer skal legges til grunn for godkjenning og utpeking av LfS. Driftsleder skal da identifisere behovet for LfS under prosjekteringen, og på bakgrunn av en individuell vurdering, godkjenne entreprenørens personell som leder for sikkerhet. Energiverkets prosedyrer skal også følges ved utpekningen av LfS.

- For arbeid med riving/bygging, hvor dette arbeidet ikke foregår i nærheten av eksisterende ledninger (men hvor ledningen som rives/bygges kan komme under spenning ved lyn, samt induksjon/overslag fra eksisterende ledninger), legges det til grunn entreprenøren skal følge sine egne retningslinjer for godkjenning og utpeking av LfS. Energiverket mener at entreprenøren har det fulle ansvaret for ivaretakelse av FSE ved dette arbeidet, og at energiverkets ansvar vil være begrenset til det som følger av byggherreforskriften.

Er energiverket på ville veier i siste punkt? Veiledningen til § 6 i FSE sier jo at det tillegger "driftsleder" å godkjenne en person for leder for sikkerhet. Når det gjelder utpeking av LfS, sier veiledningen til § 3 at myndigheten kan delegeres av "eier/driver". Ansvaret for utpeking av LfS synes således i utgangspunktet å ligge til "eier/driver" - også for arbeid som ikke kommer i direkte berøring med eksisterende anlegg. Energiverket mener at sterke reelle hensyn taler for en annen forståelse. Lyn og induksjonsfare er jo risikoer som en elektroentreprenør burde være rustet til å håndtere på egenhånd ved hjelp av deres eget internkontrollsystem. Energiverket mener dessuten at bare vil virke kompliserende å henvise til sine egne prosedyrer på dette punktet.