Om man skal jobbe på eller nær ved skal alltid risikovurderes i henhold til § 10 i FSE. Imidlertid er barrieretankegangen uansett den samme relatert til lavspenningsarbeid, ref. flytskjema i veiledningen til § 10.

Glemte å opplyse om spenningsnivå i trådstarten. Det var 22 kV stolper som ble byttet.
Ser at "Forskrift om AUS-bestemmelser for høyspenningsanlegg, isolerstangmetoden", er opphevet.
Jeg mener fremdeles at valg av arbeidsmetode ihht § 10 var feil. Men det skal sies at jeg ikke har sett risikovurderingen for oppdraget.

Jeg er enig i at arbeid utført med isolerstang, i høyspenningsanlegg, kommer inn under AUS.

Dette faller vel sånn sett ikke direkte under noen av de tre anerkjente AUS-metodene, men dette ligner i mitt hode mest på opptak av mekaniske krefter (gamle klasse 3).

Bare av nysgjerrighet: hva var poenget med denne operasjonen?

For alt arbeid som kommer inn under FSE (ref. § 2, samt definisjon av arbeid i NEK EN 50110-1), det vil si alt arbeid hvor arbeidstaker(e) kan bli utsatt for elektrisk fare, skal man forholde seg til FSE § 10.
Et avgjørende punkt her er valg av arbeidsmetode (frakobla, nær ved eller AUS).

Arbeid på/ved/med spenningssatt linje kommer inn under FSE.

Det er det på ingen måte noen som betviler?


I innlegget mitt over refererte jeg ikke til de 3 arbeidsmetodene i FSE § 10 (frakobla, nær ved eller AUS). Jeg snakket spesifikt om AUS FSE § 16 isolestangmetoden (som også er delt opp i 3 nivåer, inspeksjon kl.1, TF kl.2 og mekaniske krefter kl. 3).

Isolerstangmetoden er videre 1 av 3 anerkjente AUS—metoder på høyspenningsanlegg i Norge. De to andre er barhånd og hanskemetoden.

Ikke rart folk snakker forbi hverandre når alt er delt opp i 3.

Bytte av dårlig/råtten stolperot på 22 kV stolpe. Med spennig på linja...