Har liten erfaring med proppautomater, men vil tippe de har samme egenskapene som tradisjonelle automatsikringer.

Jeg er tilhenger av smeltesikringer fordi dette er tryggere enn automatsikringer under forutsetning at anlegget er prosjektert riktig.

Jeg skal forklare litt nærmere.

Når man snakker om automatsikringer er disse laget etter to normer, bolignormen eller industrinormen. Forskjellen på disse to er hva de tåler av kortsluttsluttningsstrøm 6000A for industri og 10000A for bolig.

Man må være klar over at en automatsikring tåler maks et vist antall kortsluttninger før den ikke virker i det hele tatt, blir de utsatt for høyere eller lik kortsluttningsstrøm som det som er påstemplet blir de defekte, og dette er direkte farlig, for hvem er det som har telling på hvor mye resetting det har vært på de enkelte automatene.


Det som er bra med smeltesikringer er at man alltid har ferske sikringer på plass når man bytter.


Jeg har mange eksempler på automater og effektbrytere som ikke har virket gjennom årene, flere har til og med eksplodert fordi de har blitt utsatt for materialtretthet pga magnetiske krefter osv.


Så når man ser reklamen om det 30 år gamle sikringsskapet med smeltesikringer som brenner er dette bare juks og fanteri. Brenner et sikringsskap er det helt andre årsaker som ligger bak, det kan være løse ledninger, og løse ledninger kan man få uavhengig av automater eller smeltesikringer.

Helt enig.

Men ulempen med smeltesikringer er at de anleggene som har dem ikke alltid er de mest overdimensjonerte anleggene for å si det slik.

En smeltesikring tillater større og lenger periodisk overbelastning før den løser ut. Noe som over tid kan svekke materiell og koblinger.
Og til slutt få branntilløp.

Der automatsikringer som regel har lavere toleranse for overbelastning.
Noe som er grunnen til at det på folkemunne hetes at det bare blir mer mas med automater som løser ut i hytt og pine der det gamle smeltesikringsskapet aldri hadde dette problemet.
De forstår jo ikke at det er for anleggets beste at bimetalldelen på en automat har magrere karakteristikk enn smeltesikringen.

Dessuten så er det større fare for varmgang grunnet dårlig tilskrudde sikringshylser. Den vanlige mann i gata er visst ikke flink nok til å etterstramme alle sikringene sine og en automat er den tryggeste løsningen her på grunn av dette.

Men brann ute i installasjonen er nok en større fare enn brann i selve skapet med smeltesikringer. Spesielt ved regelmessig tilskrudde sikringer.
Og det nettopp fordi toleransene for overlast er høyere.

Jeg har ikke opplevd automater som ikke klarer å bryte kortslutningsstrømmene som oppstår, for man skal prosjektere det innenfor Ikmax verdiene på inntaket. Gjør man det så skal man ikke uroe seg over dette. Produsenten har jo gått god for det.

Er man enda redd for dette så er jo ikke anlegget dimensjonert riktig og da kan man ikke bruke dette som argument mot automater.
Et tilstrekkelig dimensjonert anlegg med smeltesikringer blir sammenliknet med et dårlig dimensjonert anlegg med automater.
Ikke rettferdig.

Så spør du meg: Proppautomater er sikrere, da den største faren er det periodisk overlast gjør med materiellet bak en smeltesikring.
Men automater er nok det desidert sikreste da.
Skulle proppautomaten svikte så vil hovedsikringen (som bør være smeltesikring isåfall) ta over.
I og med at vedkommende som har skrudd dem inn ikke nødvendighvis har peiling på Ikmax proppautomaten er laget for å tåle.

Altså; jeg er helt enig i at smeltesikringer er det absolutt sikreste skulle det oppstå ekstreme kortslutningsstrømmer.

Men er anlegget dimensjonert riktig, så skal ikke dette være noe man skal være redd for med automater.

Anlegg som har smeltesikringer er de mest overdimensjonerte anleggene, fordi dette var før man fant ut at man skulle gjøre anleggene så billige som mulig og presse utstyret maks :)

Som dere vet er ikke smeltesikringer lenger tillatt brukt ved nyinstallasjon i sikringsskap/tavler for usakkyndig betjening, dette på grunn av for dårlig skjerming mot berøring (lav IP-grad).

Nytt i NEK 400:2010 er det dessuten at det for IT-systemer ikke lenger er tillatt med smeltesikringer for AC-systemer med nominell spenning mindre enn eller lik 400 V (avsnitt 531.1.3).

Det er selvfølgelig lov til å ha en forkjærlighet for smeltesikringer, så lenge dette ikke bryter med kravene i NEK 400. Men som Jarle helt riktig skriver; hvis anleggene er riktig prosjektert og utført er man like godt sikret med automatsikringer og effektbrytere som med smeltesikringer.

Jeg tror Bobb sikter til at du ikke trenger å tenke på maksimal kortslutningsstrøm med smeltesikringer og hvorvidt du kan stole på om vernet vil klare å bryte strømmen. Med smeltesikringer så vil hele strømbanen fordampe under den enorme varmeenergien under en kortslutning og der stopper der.

Mens med en automat så må du være mye nøyere med om automaten kan tåle det. Og her kommer skikkelig prosjektering med i bildet. Er inntakets kortslutningsverdier innenfor automatens maksimale Ik verdi så ser jeg ingen grunn til å sove dårlig om nettene.