Hvordan en automatsikring fungerer beror på om man snakker om overlast eller kortslutning.

For automatsikringen består av to deler som begge kan bryte strømbanen.

Den ene er bimetalldelen. Akkurat som en termostat så blir denne varmet opp av strømmen som passerer. Temperaturen øker jo større strømmen blir. Det er denne som bestemmer automaten sin nominelle verdi. Om det skal være en 10A automat eller en 16A for eksempel.
Men denne delen er stort sett bare effektiv til overbelastningssituasjoner der man kan tolerere en viss tid med overlast før automaten bryter.

Når det kommer til kortslutning så er vi brått avhengig av at noe må skje fort. Det kreves lynrask reaksjon da store krefter slippes løs som kan skade personell, kabler og materiell.
Dette gjør en elektromagnet som driver et stempel. Store strømmer induserer et kraftig magnetfelt i elektromagneten som øyeblikkelig løser ut. Det er denne delen som bestemmer automatens karakteristikk.
Om det er en B, C, D eller K karakteristikk bestemmes ved at stempelets bevegelser er forsinket med ulike oljetykkelser. Jo tjukkere olje jo tregere vil stempelet kunne bevege seg og jo grovere karakteristikk får man.

Automatene er standardisert slik at B karakteristikk krever 5 ganger nominell strøm til å løse ut elektromagnetisk raskt nok.
C karakteristikk krever 10 ganger.
D karakteristikk krever 15 ganger.

På 10A automater så blir det da følgende elektromagnetiske karakteristikker:
B = 50A
C = 100A
D = 150A (selv om D karakteristikk er ekstremt sjeldent. Men her brukt som eksempel.)

En svakhet automatsikringer har over vanlige skrusikringer er hvor stor kortslutningsstrøm de tåler.
De fleste automater har en øvre grense på 10kA.
Kontaktsettet i automaten skal kunne klare å bryte en kortslutningsstrøm på 10 000A.
Overskrider man produsentens påstemplede Ikmaxverdi så kan man risikere at automaten svikter og at kontaktsettet brenner seg fast. Og dette er farlig! Derfor må man alltid ha respekt for denne øvre grensa.

Noen automater kan være utstyrt med kun en av delene.
En automat med kun bimetall kan være et overlastvern eller motorvern.
En automat med kun elektromagnetisk utkobling er i praksis et kortslutningsvern.

Beklager. Mente å si at D karakteristikk er ekstremt sjeldent på så små automater.

Disse brukes på grovere trefasekurser der man har tunge maskiner med høye startstrømmer.

Altså litt overkill for oppvaskmaskinen på kjøkkenet.

Angående det du nevner med kortslutning og øvre grense på 10kA.

For usakkyndig betjening er de fleste automater godkjent for maks 6kA, mens de samme automatene for instruert eller sakkyndig betjening er godkjent for 10kA. Dette har nok noe med at en usakkyndig person gjerne vil forsøke en 7 - 8 innkoblingsforsøk rett på kortslutning før vedkommende tar hintet.
Mens en instruert eller sakkyndig person vet at man etter 2. eller 3. forsøk ikke bør prøve igjen.

Man skal ikke ""tvinge"" automaten. Vil den ikke koble inn så er det en kortslutning som må lokaliseres.

Mens andre ganger så kan automaten nekte å la seg innkoble første gangen men lar seg innkoble uten problemer på 2. forsøk.
Dette kommer mest sannsynlig av høye startstrømmer i induktive og kapasitive laster som blir ""ladet opp"" av første forsøk.

Hei,

Har du referanse for dette? Skal ha dette med på fagprøven og lurer på hvor det står.

Se hjemmesiden til Eaton Electric eller Schneider Electric.

Finner du ikke svar på det du lurer på her så kan du kontakte dem på telefon.