i TN nett så er første jordfeil lik kortslutning og du vil aldri få noen berøringsspenning.

(blir i prinsippet likt om man kortslutter fase og N eller PE, da disse er felles ved inntaket og splittet videre)

Joda, man kan regne ut berøringsspenning i TN også. Men den er mindre relevant, for som TE skriver så vil man få automatisk utkobling.

Berøringsspenningen for TN er helt uavhengig av jordmotstanden og jordfeilstrømmen. Den er et forhold mellom faseledernes motstand og PEN/PE. Om en fra trafoen har likt tversnitt på alle lederne, hele veien til feilstedet, så vil berøringsspenningen være halvparten av spenningen ellers. Typisk verdi er mellom 110 og 140 Volt.

Tidligere hadde vi krav til utkobling basert på berøringsspenningen beregnet tilbake til transformatorens jordelektrode. Nå gjelder utkoblingstidene i tabell 41A.

Men hvorfor fungerer det motsatt i et it-anlegg, der er prinsippet at jo bedre overgangsmotstanden er, dess mindre berøringspenning. Eg tenker jo sånt at viss du har en overgangsmotstand tilnærmet null til jord, altså dess bedre føringsvei du har tilbake til nullpunkt gjennom kapasitanser i it -nett, dess mindre berøringsspenning vil du få.

Derfor antok eg at viss du får bedre kontakt via leder til nullpunkt slik som du har i TN-nett, så ville det bli som it-nett med veldig lav overgangsmotstand.

Litt rotete forklart av meg her , men grunnen for at eg spør er at eg jobber på plattform og der har vi generatorer som er impedansejordet over en motstand på 5 ohm til nullpunkt. Videre på kraftforsyning 440/230 v trafo så er den jordet på sekundærsiden og det er vel denne trafo som danner hvilket nett vi har, stemmer ikke det?

Alt er jo jordet her og når sekundærsiden på trafoen er jordet, blir vel dette som tn-anlegg å regne siden alt av utjevning og jording blir ført til gods, enig?

Jeg tror ikke jeg klarer å forklare deg hvorfor det er slik, via slike små meldinger.

Men de to systemene er jo fundamentalt forskjellig når det kommer til jording. Du kan si at jo bedre jording du har i TN-anlegg jo bedre returvei for strømmen har du. Men den er neglisjerbar. For med metallisk kontakt gjennom PEN-ledern så snakker vi om milliohm. Med overgangsmotstand til jord så snakker vi ohm. Bare der har vi en forskjell på 1000 ohm. Så derfor ser vi helt bort fra overgangsmotstanden til jord.

For IT har vi krav til overgangsmotstanden, pga avhengigheten mot 50V. For TN har vi IKKE noen krav til overgangsmotstanden til jord.

For anlegg nære generatoren så vil en kortslutning være en STOR kortslutning. Jeg går ut fra at motstenden fungerer som en strømbegrenser. Så 0 motstand til trafoen er uønskelig. Vi ønsker jo at kortslutningsstrømmen ikke er for stor og ikke for liten

Det er den siste trafo som bestemmer nettsystem du har ja.

Riktig det med stømbegrensning, i våres tilfelle får vi da maks 50A jordfeilstrøm ved kortslutning nærme generator over motstanden.

Litt vanskelig tema å ta på slike forum ja.

Men litt mer konkret da. Når trafoene våre er jorda på sekundærsiden og alt jording går til gods av utstyr og tavler, så vil du da få en veldig liten overgangsmotstand fra en jordfeil ute i felt og tilbake til nullpunktet på trafo.Vil dette da fungere som et tn-nett siden du har så god ledningsevne fra gods til nullpunkt?

Systemjording er definert i avsnitt 303.2 i NEK 400. Normen omfatter ikke impedansjorda systemer, som benyttes offshore.

Systemet deres er vel nærmest et TT-system med begrensning av jordfeilstrømmen (med N-leder er det et tilsvarende TN-system).

Vet du hvor eg kan finne mer informasjon om disse temaene på direktejordet nett.

En liten digresjon på temaet. Når du i en husinnstallasjon setter opp et galvanisk skille som f.eks en trafo. Hvordan blir jordfeilstrømmene da på sekundærsiden da ved jordfeil. Er det samme teori som beregning på it-nett. Bare mye mindre strømmer siden trafoen du bruker er veldig liten?

Jordfeilstrømmene på sekundærsiden av trafoen er avhengig av hvordan trafoen er koblet, og hvordan den evt. er koblet til jord.

Om du kobler den for IT-nett så vil jordfeilstrømmene bli veldig veldig liten. Faktisk så er det ikke størrelsen på trafoen som bestemmer jordfeilstrømmen, men mengde jordkabler. Jo større trafo, jo større sannsynlighet for flere kabler i bakken. Derav den enkle formelen.

Vet ikke om litteratur egnet for deg jeg. Selv har jeg bakgrunn som elektriker, bachelor (ingeniør) og master (sivilingeniør) innen elkraft. Jeg tror nok at om du skal virkelig vite hva som skjer, så må du gå litt dypere enn hva du selv tror.

Takk for gode tilbakemeldinger entotre. Har du noen gode lærebøker fra skoletiden din du kan anbefale på temaet her?

Tenker på det du nevnte på at siste trafo i forsyningsnett definerer hvilke nett du har og for et hus da, så vil alltid jordfeilstrømmen trekke tilbake til nullpunktet på den trafoen.

Men som eg nevnte, viss du setter opp en enfase skilltrafo på en av kursene dine, vil jordfeilstrømmen da gå tilbake til den enfase trafoen der eller vil jordfeilen gå tilbake til e-verket sin forsyningstrafo.

Har ingen bøker å anbefale nei, dessverre.

Strømmen vil gå "begge" veiene.

All strøm vil tilbake til utgangspunktet, som er generatoren. Jordfeilen vil først gå til skilletrafoen, og så via de "vanlige" ledningene til everkets trafo og deretter generatoren

"Formelen" for størrelse på første jordfeil i et IT nett er som du sier bare en kvalifisert synsing basert på antakelsen om at jo større trafo, jo flere kabler. Men du sier noe som er nytt for meg når du kun tar høyde for jordkabler som tellende faktor for størrelsen på jordfeilstrømmen. IT nett er jo spolejordet og dermed er nullpunktet isolert fra sann jord, altså ingen mulighet for retur via jord. Det er derimot kapasitansene mellom jordleder og faseledere i hele nettets utstrekning som muligjør at en feilstrøm får oppstå, ikke bare jordkabler. Dette fordi eneste mulige returvei til nullpunkt blir via de to "friske" faseledere. Jo større utstrekning av kabling, jo større strøm.

Eller?

Alle impedanser mellom jord og fase vil naturligvis bidra til returvei og dermed ha en innvirkning på jordfeilstrømmen.

Den berømte formelen med 2 ganger trafoen er bygget på prinsippet at større trafo har flere jordkabler.

Men for.eksempel en varmekabel vil kunne gi et betydelig bidrag til impedansen. Mye elektronikk har kapasitans til jord osv.

Har ikke målt selv, men tror nok at den berømte formelen er rimelig unøyaktig i ganske mange tilfeller.

Enig, tror også at denne formelen er rimelig feil i mange tilfeller uten at jeg har målt selv heller :)

Du sier fortsatt at formelen bygger på prinsippet om at større trafo har flere jordkabler/kabler i bakken. Kan du henvise til noe her, eller forklare mer om årsak? Jeg ser ikke at en kabel forlagt i bakken skal utgjøre noe mer for størrelse på jordfeilstrømmen enn en tilsvarende kabel forlagt i luft/på vegg/kabelbro eller hva det måtte være...

Min påstand er altså at jordfeilstrømmen i et IT nett avhenger av mengde kabler i trafokretsen, ikke mengde jordkabler. Derav har min forståelse av formelen vært at den bygger på det samme. Mener du dette er feil?

Det er slik jeg har lært og forstått at om sommeren når varmeenergibehov er lavt i trafokretser med feks rene boligstrøk er blir kapasitansene mindre pga lite effektbruk og derav kortere lengder som lekker på vinter igjen kan lekkstrømmen gjerne 4 doble seg pga varmeenergien kommer på igjen. Derfor skal man i empiriske formel som også NEK 400 i del 6 viser til bruke på IT nett 2 mA pr KVA trafo ved beregning av jordelektroden og man bruker 0,5 mA pr KVA trafo for å beregne maks størrelse på en jordfeilbryter utløsestrøm slik at man vet at jordfeilbryter også virker om sommeren når det er lavt. Men slik jeg har forstått stemmer empiriske formel bedre på vanlige boligstrøk og trafo enn på industrianlegg særlig det med 0,5 mA på industri kan nok ses noe bort fra i og med at det er mer konstant effektbruk slike steder enn i boliger.

Hvordan blir det med berøringspenningen på sekundærsiden av denne skilletrafoen, bruker du fremdeles Uc=Ra x Ifeil, i såfall vil berøringspenningen bli veldig liten?

Ja, det er den formelen ja.

Om du bare har en trafo som er helt ny og isolert fra jord, samtidig som at du ikke har tilkoblet noen kabler... Så kan du ta på de strømførende punktene på trafoen uten å få strøm i deg.

Det fordi motstanden til jord (for trafoen) er da så stor at forventet jordfeilstrøm blir svinnende liten.

La oss si at anlegget er ideelt og helt tett. Da vil Ifeil=0. Du selv har en motstand på 2000 ohm til jord. Tar du da på noe spenningsførende på denne trafoen blir berøingsspenningen 0V. Uc=Ifeil*Rfeil=0*2000=0 Volt.

Normen beskriver i del 6 at empiriske formler kan benyttes som grunnlag for første jordfeilstrøm i IT-nett, i mangel av et bedre beregningsgrunnlag. I tillegg er det, som alltid, viktig å gjøre egne vurderinger (som MA er inne på).