En asynkronmotor kan normalt ikke generere elektrisitet siden det må være noe som induserer et magnetfelt i rotoren.
Det er dette som er kondensatorenes oppgave.

En asynkronmotor inneholder en viss restmagnetisme i rotoren. En kondensator vil faseforskyve dette så strømmen i viklingen blir faseforskyvet i forhold til spenningen. Dette får rotoren til å igjen indusere en spenning i viklingene ved at det eskalerer.
Spenningen vil øke i viklingene som igjen vil øke magnetfeltet i rotoren som igjen vil øke spenningen i viklingene igjen og så videre.

Motoren vil på denne måten generere elektrisitet.

Men det er en rekke ulemper også ved å bruke denne metoden. Ved overbelastning eller kortslutning så vil du fjerne all magnetismen i rotoren, og det er i og for seg ganske betryggende, men i enkelte tilfeller så kan det hende du ikke klarer å gjenopprette syklusen ved oppstart av generatoren. Men da kan du tilføre en ekstern spenning til en av viklingene. Eksempelvis med et lite 9V batteri som du holder noen sekunder mot en av viklingene. Da vil du få et lite nok magnetfelt i rotoren til at prosessen kan starte igjen. Bare husk at du aldri skal starte bensinmotoren og holde nevnte batteri mot viklingen samtidig.

Og det er viktig at ikke belastningen kobles til før generatoren er startet. Ellers vil du aldri få opp spenningen.


Hilsen en som har prøvd dette med å generere med asynkronmotorer.
Og kondensatorverdiene jeg brukte parallelt med lasten var på 30uF og kondensatorverdien jeg brukte parallelt med en av de ubrukte viklingene var 40uF.
Jo høyere verdi du bruker jo høyere spenning får du, så det er viktig at du ikke bruker noe særlig høyere verdier enn dette da kondensatorene kan få en alt for høy spenning. Men prøv deg gradvis frem med ulike verdier så du får 230V ved bensinmotorens optimale turtall.

Lykke til.

Og huske på at man ved å drive en annen motor eller annen induktiv last vil motvirke kapasitansen i kondensatoren og man vil få en lavere kapasitet på generatoren. Blir ikke mye til overs for kondensatorene å forskyve om du til eksempel prøver å drive en annen 1,5kW motor med en 1,5kW genererende motor som kilde. Men dette kan man ytterligere forhindre ved at en slik motor får sin egen kondensator som kompenserer.

Er det ikke lettere å få tak i en bildynamo fra en skraphandler og bruke en 230V converter bak den? Da kan du jo både starte og stoppe generatoren med lasten tilkoblet. Pluss at om du har noen bilbatterier liggende så kan du også koble disse i parallell med dynamoen slik at du kan stoppe aggregatet og kjøre på batterispenning imens. Eksempelvis for leselys på hytta om natta uten bråket fra motoren.

Samt at du sikkert får en mer stabil spenning og kan drive tyngre induktive laster.

Ja, det hørtes ikke dumt ut det.

Men dette kan jeg jo ettermontere da jeg kan spenne tre enheter på samme belte. Eller bruke dobbelt reimhjul i midten og ""seriekoble"" beltene.

Er bare det at 230V convertere koster så mye.

Men når vi er inne på kilereimhjul.
Er det noen som vet om det er noen motorstørrelser på asynkronmotorer som bruker 22,5mm aksel? Det er nemlig dette bensinmotoren har, og da skal vel ikke dette være så vanskelig å få tak i om dette er standard på en elmotoraksel.

Om du vil ha en bildynamo så har jeg en gammel Chevrolet van jeg selger deler fra med en intakt dynamo. Si ifra om du er interessert.

I tillegg er en bildynamo en generator som først produserer en trefaset vekselspenning. Som så går gjennom en likeretterbro. Spenningen etter likeretterbroen blir matet tilbake til rotorviklingen som induserer et magnetfelt i hovedviklingen (stator).

Du trenger dermed mest sannsynlig et batteri som kan hjelpe til med å starte ladeprosessen ved at rotoren da er ferdig magnetisert ved start. Har dynamoen først fått opp spenningen i viklingene sine så er den selvforsynt med magnetiseringsspenning og du kan gjerne koble fra batteriet igjen.

Du kunne nok da koblet en trafo til disse viklingene og transformert spenningen direkte opp til ønsket spenning. Men da er det frekvensen jeg ville bekymret meg for. Skulle denne trafoen drive belysning og varme så hadde det vært samme hvilken frekvens det var. Om dette så var 200hz.

Men skulle den ha drevet mer avanserte induktive laster så kunne du støtt på problemer.

Så skal du drive digitale enheter, andre motorer etc. så er converter eneste alternativ.

Morsomt prosjekt, forresten. :)

Husk også å ha en bryter som du kan slå av rotorviklingen med.
Da kan du kjapt avbryte genereringen ved at dynamoen mister magnetfeltet sitt om noe skulle oppstå, samtidig som den ikke står og bruker opp batteriet når bensinmotoren er av. Denne blir da akkurat som tenningsreléet i bilen.

Dessuten må også en lyspære være koblet i serie med rotorviklingen.
Denne begrenser strømmen som vil gå gjennom rotorviklingen og gir indikasjon på at dynamoen genererer. I en bil så er dette ladelampa i dashbordet. Men denne kan erstattes av en vanlig resistor. Normalt skal ca 2A gå i denne viklingen, så resistoren kan beregnes utifra dette.