Slik eg har forstått det kan daglig leder straffes etter FSL, FSL, AML og straffeloven. Medarbeidere kan straffes etter AML og straffeloven REF: AML §§ 16,66 og 86. Dette er ved grov uaktsomhet. Kan ikke mene og tro at dette tilfellet klassifiserer til noe slikt.

Ja dette er forberedelse til installatørprøven ja. Mener jeg har vært borti at man kan få bot hvis man får strøm i seg.

Snakket med DSB de vurderer om det er brudd på FSL ved en ulykke, deretter overlater de det til politet for videre saksgang. Politiet vil mange ganger henlegge saken, hvis den ikke er av grov art. De ønsker, eller har ikke kapasitet til å bøtlegge en som har fått en ""karamell"".

En undersøkelse som Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI gjorde i 2003 viser at underrapporteringen av strømulykker er stor. Ifølge deres undersøkelse blir ca 3000 elektrikere hvert år utsatt for strømulykker. DSB mottok kun 85 meldinger om strømulykker.

Lars Goffeng ved STAMI uttaler:""at fordi arbeid med strøm er så strengt forskriftsregulert skal det i prinsippet ikke forekomme ulykker. Om det skjer blir det betraktet som en mulig straffbar lovovertredelse. Bedriften risikerer straffeforfølgelse ved systemsvikt ved internkontrollen eller for eksempel manglende eller dårlig opplæring av ansatte. Den enkelte montør kan bli straffeforfulgt ved brudd på forskriften. Kanskje dette er årsaken til at ulykker ikke meldes. Straffeforfølging oppleves ofte som en straff for å melde fra, ikke som en straff for lov- eller forskriftsbrudd. Det er ille om elektrikere lar være å melde fra om ulykker fordi de frykter for å bli straffet. Resultatet kan i verste fall bli varige helseskader. Han synes derfor at bruk av straffeforfølging ved melding om strømulykker bør begrenses til et minimum. Det er vanskelig å forebygge strømulykker og skader når underrapporteringen er så stor.""

I forskriften er det også krav om at nestenulykker skal rapporteres. Hensikten med rapporteringen er ikke straffeforfølging men å forebygging mot fremtidige skader på bakgrunn tidligere hendelser. Man ønsker ikke, som innlegget ovenfor påpeker, å gå inn for straff ved bot hvis ikke forseelsen er svært grov.

Det finnes lovhjemmel for straff i Lov av 24.mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr §14 :

I Arbeidsmiljølovens §86 Ansvar for arbeidstakere står det:
Arbeidstaker som uaktsomt overtrer bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte.

Er overtredelsen forsettlig eller grovt uaktsom, kan bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller begge deler, anvendes.

Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 1 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen var i strid med særskilt arbeids- eller sikkerhetsinstruks og om arbeidstakeren forsto eller burde forstå at overtredelsen kunne medføre alvorlig fare for andres liv eller helse.

For arbeidsgivere gjelder §85 i Arbeidsmiljøloven, hvor det står:
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg, gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter § 86.

Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget, eller tross krav eller henstilling fra verneombud eller verne- og helsepersonale.

For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, kan innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, straffes etter denne paragraf, med mindre vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven.

Lykke til med Installatørprøven.

Og hva kan konsekvensene bli dersom en privatperson uten elektrikerbakgrunn bryter FSE forskriftene for eksempel i egen bolig? Altså om vedkommende tar jobbene i egne hender.

Kan det bli aktuelt med straffeforfølgelse da? Jeg kjenner til et tilfelle som faller inn under dette. Men foretrekker å være anonym her på forumet om det.

§2 Virkeområde f) står det at FSE ikke gjelder for Drift av anlegg eller utstyr som tilfredstiller relevante installasjons- og utstyrsnormer og som er konstruert for ukyndige personer.

I veiledningen er dette utdypet.


Vedkommende ikke-elektriker som har brutt FSE i eget hus gjør seg skyldig i lovbrudd. Men da i første omgang i henhold til Kvalifikasjonsforskriften FKE §13. Han skal ikke jobbe på anlegg som er underlagt FSE.

Både FSE og FKE er fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hjemmel i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Straff ved brudd på loven er beskrevet i § 14 første avsnitt og sier:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller unnlater å følge denne lov, forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter hvis ikke en strengere straff i henhold til andre regler kommer til anvendelse. Medvirkning straffes på samme måte.



I FKE §13 står det:

Kvalifikasjoner for den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg

1. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal være elektrofagarbeider og ha formell fagutdanning omfattende elsikkerhet og nødvendig tilleggsopplæring innenfor aktuelle spesialområder. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal stå under faglig ledelse av den som forestår arbeidet og være ansatt i samme virksomhet.

2. Ikke-faglærte kan utføre mindre arbeider i forbindelse med egne elektriske anlegg dersom slikt arbeid utføres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til egen veiledning1 utgitt av sentral tilsynsmyndighet.

Med mindre arbeider menes:

Med mindre arbeid menes i denne sammenheng:

1. Tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording.
2. Tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording.
3. Tilkobling og reparasjon av bordlamper/lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere.
4. Tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/stikkontakt.
5. Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg.
6. Utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser.

Lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan utføres/monteres av ikke-faglærte dersom:

1. effekten ikke overstiger 200 VA og
2. monterings- og bruksanvisning følges nøye og
3. hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll og
4. tilkopling til 230 V-nettet forestås av registrert virksomhet dersom tilkoplingen ikke er forutsatt gjort over transformator med sertifisert plugg/stikkontakt.

For lavvoltanlegg som forlegges i ikke brennbart materiale gjelder ikke begrensningen i pkt. 1 og 3.