Det er riktig det du sier. Det kan være latente faktorer vi ikke kan måle med et instrument.

Men dette er ikke noe reelt problem i vårt fag. For her er alt dimensjonert til å korrespondere.

Si en kjempestor trafo skal transformere spenningen ned fra 132kV og skal fordele dette til flere sekundærviklinger på 22kV som skal spre seg til bebyggelser og understasjoner. Vi vet at trafoen kan levere så og så mye og dimensjonerer underliggende trafoer deretter. Slik at vi vet at ingen trafoer er overbelastet i noen ledd frem til stikkontakta di. Dermed er vi sikret at kortslutningsstrømmen er høy nok. Uansett hvor i kjeden du kortslutter.

Det ville vært om du byttet til en strømforsyning som kunne gi trafoen din mer enn nok kapasitet til å omsette alt den orker for å få en tilfredstillende kortslutningsstrøm og ikke spenningsfall og lav kortslutningsstrøm. For eksempel om du hadde en glassikring som krevde 2A for å løse ut men at kretsen din ikke tåler 1A. Da har du et problem om du bare har en kortslutningsstrøm på 1,5A.

Godt nok svar for deg?

I sistnevnte eksempel er det sammenliknbart med hvordan vi opplever hverdagen i prosjektering.

Si kresten ikke tåler 1,5A mer enn et sekund, en liten motor trenger 2A i startstrøm som varer i et halvt sekund og at vi har en sikring som skal løse ut ved 2A. Denne sikringa beskytter da mot kortslutning.

Men så har du dummet deg ut i valg av strømforsyning og du får en kortslutningsstrøm på 1,8A.

Blir det kortslutning da så vil kretsen brenne fordi den får 0,8A for mye og at sikringa får 0,2A for lite til å beskytte.

Slik tenker alle som prosjekterer anlegg fra kraftverk til stikkontakt.

Meget god og enkelt eksempel uten å benytte avanserte uttrykk og formler.