Hei,
Dersom det skal legges en beskyttelsesleder som har til formål å samle utjevningsforbindelser i en installasjon, hvordan skal denne dimensjoneres i et TN-system? Denne legges på kabelbro, og vil ha stor utstrekning.
Skal denne dimensjoneres etter formel i NEK 400 543.1.2 (S=sqrt(I^2*t)/k)?
Hvor skal man da hente Ijf fra, skal det være fra sekundærside transformator, eller største feilstrøm for utgående kurser fra hovedtavle, og hva er evt. grunnen til at man skal bruke denne feilstrømmen?
Godkjent FSE-opplæring for deg som jobber med elektriske anlegg. Hold deg oppdatert slik at du og dine kolleger får en trygg arbeidsdag. Les mer.
NEK 544.1 sier at det ikke trengs større tverrsnitt enn 25 mm2.
Kan man komme i en situasjon der denne jordlederen blir utilsiktet brukt til andre formål, og på den måten burde vært dimensjonert annerledes?
I NEK 400 5441.1 står det at ledertverrsnittet skal være halvparten av største tverrsnitt i installasjonen. "Installasjonen" er iht. NEK 400 Figur 3L ved splitten for PEN-leder, altså i tavle før inntaksbryter, og dermed inntakskabler som dimensjonerende ledertverrsnitt. Vil det være korrekt antagelse?
Ved eksempelvis 3 stk. 240-kabler, vil tverrsnitt på denne beskyttelseslederen være 120 mm2. Dersom man eksempelvis ønsker å ha færre kabler og går tar 2 stk. 300-kabler, må man da opp i tverrsnitt for beskyttelsesleder? Finner ikke helt logikken (ennå) i at det trengs en større beskyttelsesleder ved større tverrsnitt på kabler.
Legges det 25 mm2 Cu er krav til beskyttelsesleder ivaretatt.
For funksjonsformål kan det være behov for større tverrsnitt, ref. avsnitt 444 i NEK 400:2018.
I NEK 400 5441.1 står det at ledertverrsnittet skal være halvparten av største tverrsnitt i installasjonen. "Installasjonen" er iht. NEK 400 Figur 3L ved splitten for PEN-leder, altså i tavle før inntaksbryter, og dermed inntakskabler som dimensjonerende ledertverrsnitt. Vil det være korrekt antagelse?
Ved eksempelvis 3 stk. 240-kabler, vil tverrsnitt på denne beskyttelseslederen være 120 mm2. Dersom man eksempelvis ønsker å ha færre kabler og går tar 2 stk. 300-kabler, må man da opp i tverrsnitt for beskyttelsesleder? Finner ikke helt logikken (ennå) i at det trengs en større beskyttelsesleder ved større tverrsnitt på kabler.
Største PE i egen installasjon er dimensjonerende. Det vil si at inntakskabel skal medregnes, men ikke stikkledning.
Ved flere ledere i parallell gjelder samlet tverrsnitt.
Største PE i egen installasjon er dimensjonerende. Det vil si at inntakskabel skal medregnes, men ikke stikkledning.
Ved flere ledere i parallell gjelder samlet tverrsnitt.
Takk for svar, Hans Olav.
Så ved kombinert utjevningsleder for beskyttelsesformål og funksjonsformål (NEK 400:2018 543.5), kommer det inn at "leder skal tilfredsstille krav til beskyttelsesleder" i tillegg til "relevante funksjonskrav (se NEK 400-4-44 avsnitt 444)".
NEK 400-4-44 avsnitt 444 inneholder krav til beskyttelse mot EMI. Med krav til beskyttelsesleder i dette tilfellet, så vil det være oppfylt med 25 mm2 Cu. Så vil det være å vurdere en gitt installasjons størrelse av EMI som vil kunne oppstå og som må håndteres som vil bestemme om tverrsnittet for beskyttelseslederen trenger å være større enn 25 mm2 Cu. Vil det være korrekt?
Altså vil innhenting av informasjon fra leverandører som kan si om utstyr trenger beskyttelsesleder for funksjonsformål, i tillegg til normal EMI fra utstyr som påvirker utjevningsforbindelsen gi summen av EMI som må håndteres slik jeg forstår det.
Så langt er alt vel, men for å gjøre min forvirring større; ser at beskyttelsesleder for funksjonsformål er en ting, og funksjonsjordleder er en annen ting (basert på at det i NEK 444.5.5 står at funksjonsjordleder ikke skal merkes med GUL/GRØNN). Dette selv om beskrivelsen av disse lederene etter min mening er ganske lik.
NEK 400 sin beskrivelse av funksjonsjording er den samme som for utjevningsforbindelse for funksjonsformål. Man kan merke en utjevningsforbindelse for funksjonsformål med G/G, men ikke en funksjonsjordleder med G/G?
Her faller jeg litt av. Er det litt blanding av terminologi eller henger noe av dette igjen fra ekom-jording som var GUL/RØD?
Innledningsvis har du forstått alt rett, men du "roter" det litt til avslutningsvis.
Deler av et jordingssystem som skal ivareta beskyttelse mot elektrisk sjokk SKAL merkes grønn/gul.Deler av et jordingssystem som kun skal ivareta funksjonalitet SKAL IKKE merkes grønn/gul, og anbefalt farge her er rosa.
Kort spørsmål: Hva er grunnen at inntakskabel skal medregnes i beregning dersom den er klasse 2 og egentlig hvorfor skal man egentlig behøve å telle fra evt. inntakskabel klasse 1? På inntakskabel er risikoen for feii minimal og i praksis kun ved spiker eller skrue i kabel. Grunnen at jeg spør er at dersom det er slik at inntakskabel må medregnes på beregning av minste tverrsnitt vil mer eller mindre alle bolig, leilighet og hytter måtte legge 10 mm2 eller større fordi 16 mm cu / 2 = 10 mm2 og 25 mm2 cu / 2 = 16 mm2. Er ikke dette helt unødvendig beregne med inntakskabel på slike små anlegg? Her kommer det å bli mange avvik for nesten ingen elektro firma legger større enn 6 mm2 på bolig installasjons utjevning. Så jeg mener slik dette er tolket i montørhåndboka er noe de aller fleste ut i fra i risikovurdering basert på sjeldenhet ved feil på inntakskabel vurderer at ikke behøver å regnes med her. Unntaket her er om man i 399 velger utvidet eller avgreningsmetode fordi da blir 399 første fordeling og da kan det jo vurderes fra 399 selv om jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke 6 mm2 bør være nok tverrsnitt i bolig uansett dersom direkte målt og maks 80 A OV som er forutsetningen.
Innledningsvis har du forstått alt rett, men du "roter" det litt til avslutningsvis.
Deler av et jordingssystem som skal ivareta beskyttelse mot elektrisk sjokk SKAL merkes grønn/gul.Deler av et jordingssystem som kun skal ivareta funksjonalitet SKAL IKKE merkes grønn/gul, og anbefalt farge her er rosa.
Kan Du si hvor står det? Hvor kan man finne mer info?
Kort spørsmål: Hva er grunnen at inntakskabel skal medregnes i beregning dersom den er klasse 2 og egentlig hvorfor skal man egentlig behøve å telle fra evt. inntakskabel klasse 1? På inntakskabel er risikoen for feii minimal og i praksis kun ved spiker eller skrue i kabel. Grunnen at jeg spør er at dersom det er slik at inntakskabel må medregnes på beregning av minste tverrsnitt vil mer eller mindre alle bolig, leilighet og hytter måtte legge 10 mm2 eller større fordi 16 mm cu / 2 = 10 mm2 og 25 mm2 cu / 2 = 16 mm2. Er ikke dette helt unødvendig beregne med inntakskabel på slike små anlegg? Her kommer det å bli mange avvik for nesten ingen elektro firma legger større enn 6 mm2 på bolig installasjons utjevning. Så jeg mener slik dette er tolket i montørhåndboka er noe de aller fleste ut i fra i risikovurdering basert på sjeldenhet ved feil på inntakskabel vurderer at ikke behøver å regnes med her. Unntaket her er om man i 399 velger utvidet eller avgreningsmetode fordi da blir 399 første fordeling og da kan det jo vurderes fra 399 selv om jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke 6 mm2 bør være nok tverrsnitt i bolig uansett dersom direkte målt og maks 80 A OV som er forutsetningen.
Dette innspillet bør du rette til NK64; https://www.trainor.no/cms/NEK-FAQ.
Kan Du si hvor står det? Hvor kan man finne mer info?
Krav til funksjonsjordleder er beskrevet i avsnitt 444.5.5 i NEK 400:2018.
Her er det ikke beskrevet farge, men det er det f. eks. i avsnitt 712.4.102, hvor det står følgende: En kabel som brukes for funksjonsjording, skal ikke identifiseres med fargekombinasjonen GRØNN/GUL. Det anbefales å merke kabelen med fargen ROSA i samsvar med NEK EN 60445.
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Trenger du sertifisering, opplæring eller kurs i elsikkerhet? Enten du velger e-læring, et webinar eller et instruktørledet kurs fra Trainor, er kurset laget av våre fremste eksperter. Alt til det beste for din læring og sikkerhet.