Nei. Watt er det ferdige resultatet etter å ha tatt cos phi og alle andre faktorer med i regnestykket.

Et godt eksempel er kVA verdien på en trafo. Ved resistiv belastning så kan man rett og slett oversette kVA rett over til watt. En trafo på 100kVA kan drive et varmeelement på 100kW.

Men først når du begynner å koble til induktive laster som yter en viss faseforskyvning (cos phi) mot trafoen så må du bruke disse verdiene til å regne om til faktisk effekt du har til rådighet.

Si du skal bruke denne trafoen til en serie med motorer. Alle motorene har en cos phi verdi på 0,87.

Da ganger du trafoens kVA med 0,87. Og du ender opp med at trafoen din bare kan levere 87kW.

Riktig som du sier, rene resistive laster gir kun aktiv effekt (Watt), det vi kjenner som energi(lys, varme, dreiemoment etc). Ettersom det ikke er reaktiv last, vil det heller ikke oppstå noen forskyvning mellom strøm og spenningskurven, de er altså i fase.


VA = Volt Ampere
VAr = Volt Ampere reaktiv

W(Watt) er aktiv effekt, effekten man kan nyttiggjøre seg av. Eksempelvis effekten man tar ut på en motoraksel(drivkrefter) + avgitt varme fra motoren(aktivt tap).

VA er tilsynelatende effekt, den effekten systemet(kabler, trafo etc) belastes med. Eksempelvis effekten man regner ut i fra tilført strøm*spenning inn på en motor (Volt * Ampere). Det er denne effekten som er interessant for system dimensjonering.

VAr er reaktiv effekt, det er effekt som vi ikke nyttiggjør oss av. Den pendler frem og tilbake i systemet, og opptar dermed kapasitet. Denne effekten utvikles i ""vekselstrømsmotstander"" (induktiv og reaktiv last). Man kan si at en kapasitiv last produserer reaktiv effekt, mens en induktiv last forbruker reaktiv effekt. Kan vi begrense reaktiv effekt i en installasjon(fasekompensering) vil systemet belastes med mindre tilsynelatende effekt. Fasekompensering av induktive laster(feks motorer), gjøres ved å koble inn kondensatorer som produserer reaktiv effekt, induktanser forbruker reaktiv effekt.



Cos phi er ganske enkelt et forholdstall mellom tilsynelatende og aktiv effekt, altså aktiv effekt delt på tilsynelatende effekt (W/VA). Dette tallet forteller oss det samme som faseforskyvningsvinkelen (phi).



Tilsynelatende effekt(VA) regnes ut fra (målt)strøm * spenning.

OK. takk for svar begge to, nå fikk jeg bedre klarhet i dette..

Men hva er det inne i utstyr som gjør at det blir cos Phi eksempelvis på 0,3 og ikke 0,95 eller 0,9999999??

Spoler (induktiv last) eller kondensatorer (kapasitiv last) vil lage en reaktiv effekt i hver sin retning.

Det som skjer er at når man tilfører feks en spole vekselstrøm så vil der altid oppstå en ren ohmsk belastning slik som i ett varme element, og i tilleg til dette vil det oppstå ett magnetfelt rundt denne spolen som vil lage en reaktiv belasting. Det er denne reaktive motstanden som bestemmer Cos phi, Feks om man har ett motoranlegg der cos phi er lik 0,5 så vil man gjerne ha denne høyere å da vil man sette en kondensatorbank for å motvirke denne reaktive effekten til spolene i motorene.

Det er like ille å ha for mye reaktiv last enten det er kondensatorer eller spoler.

For å bruke et eksempel alle kjenner.

Om man ser i en lysrørarmatur så ser man at det som oftest sitter en kondensator eller to i parallell med armaturen.

Disse kondensatorene skal forhindre at armaturen skal utgjøre en så stor reaktiv belastning. Noe som kan utgjøre ganske mye på et stort lysanlegg med flere tusen armaturer. Da skal man være glad for at hver og en av dem har en innebygget fasekompensering.