Når du er automatiker, industrielektriker, offshoreelektriker etc.... Da har du anledning til å legge opp i din egen bolig, men kun hvis du har erfaring og er oppdatert på gjeldende lover og forskrifter etc... Det å kunne få lov å legge opp i sin egen bolig er ingen rettighet, hvis du ikke har kompetansen, så kan du selvfølgelig ikke gjøre det og må få en installatør til å gjøre det...
Det å ha automatiker fagbrev er ikke å ha ett universalt fagbrev som kan brukes over alt.. Elektriker fagbrev betyr at du kan jobbe innenfor lavspenningsinnstallasjoner... Med Automatikerfagbrev så kan du ta jobber innenfor pls og reguleringskretser..
Hilsen en som har både elektriker gr.L og automatiker fagbrev..

Tusen takk for svar.
Men her gjentar du det jeg poengterte i tidligere tråd.

Jeg kan spørre på en annen måte: Hvis du har fagbrev som automatiker, har kursing i NEK 400 normene (og selvsagt FSE i og med at automatikere også må forholde seg til FSE). Så har du lov til å forestå anlegget ditt hjemme. Ditt fagbrev er dokumentasjon nok for å bevise kompetansen.

Så søker vedkommende jobb som elektriker og er da plutselig ikke ansett som kompetent nok til å jobbe som elektriker. Selv om vedkommende for kort tid siden hadde lov til å prosjektere anlegget sitt hjemme, har kursing innen elsikkerhet, NEK 400 og andre relevante kurs.

Du nektes lov til å gjøre et arbeid nettopp på grunn av kompetansen din. Hva du kan.

Jeg synes det bare virker så dobbeltmoraliserende. Når du i privat regi anses som fullt kvalifisert til en jobb mens du i profesjonell sammenheng anses som inkompetent i faget.
Vedkommende vil jo ha samme kunnskapen om hva han gjør om det så er stikkontakta hjemme til stikkontakta hos en kunde av firmaet.

Skjønner logikken min?

Regner med at du har lest denne? Her står det noe om dette temaet...
Se Elsikkerhet nr68 side 17 til 19...
http://www.dsb.no/File.asp?File=PDF/2006/el-sikkerhet_68.pdf

Når det gjelder overgang mellom fagbrev og krav til kvalifikasjoner vil jeg bare si at for øyeblikker et dette veldig uoversiktlig og heller ikke helt konsekvent. Enig i at dette kan virke både som dobbelt moral og i enkelte tilfeller helt urimelig. Men dette må man ta opp med DSB og Utdanningsdepartementet.

Uoversiktlig er bare fornavnet.

Det hadde vært mest ryddig å hatt et grunnfagbrev. Det kunne vært elektrofaget, for å beskrive det så nøytralt og generelt som mulig. Så ha ulike spesialiseringsmoduler som skiller de ulike fagene fra hverandre. Ingen forskjell i hvordan folk skoleres, bare at de ved fagprøven får tildelt de modulene de har hatt opplæring i og har gjennomgått på fagprøven.

Da ville omskolering og diskusjoner om hva som er lov og ikke lov gått mye glattere. Trenger en automatiker dokumentert kompetanse som elektriker så kan han ta opplæring og avsluttende prøve innen elektrikermodulen.

Det er bare en tanke jeg leker med.

Samme system, bare litt mer fleksibelt og oversiktlig.

Er ikke uenig i at ting kunne vært gjort enklere :).

Og en annen ting dette fører til er at mange bedrifter til slutt slutter å bry seg om akkurat hva de kan sette sine ansatte til å gjøre basert på deres fagbrev. Like irriterende hver gang elektrikere til eksempel ""forventes å kunne"" teleanlegg for eksempel. En jobb som EGENTLIG hører telemontørene til. Eller kabel-TV anlegg.

Jeg skal ikke henge ut mitt firma med firmanavn her, men jeg mener det er et godt eksempel.

Vi har en avdeling med 5 mann foreløpig som servicepersonell på et stort industrikompleks. Jeg er elektriker, og de andre er hovedsakelig mekanikere, sveisere og rørleggere. Jeg setter riktig nok ned foten og sier at elektro er mitt territorie av sikkerhetsmessige grunner. Men ellers så bidrar alle der de kan. Rørleggeren kan gjerne ta sveisejobber etc. Og jeg tar ofte jobber som ikke har noe med elektro å gjøre. Som for eksempel vedlikehold av slanger, trykkluftslinjer, sveising etc.

Det var da jeg kom på idéen med å ha et fagbrev som dekket alt innenfor et stammeområde og heller ha flere spesialiseringsmoduler en kunne bygge på. Dermed at fagbrevet kun er et grunnlag.

Du ender da opp med færre fagbrev men heller flere spesialiseringsområder som tydelig definerer hva vedkommende har kompetanse til å gjøre. Men fordelen er at omskolering går mye mer oversiktlig og enklere for seg.

Amen!!!


Samtidig slipper vi alle ""jeg er elektromekaniker og vil fikse en stikkontakt i leiligheten"" diskusjoner.

Der traff du spikeren på hodet og du har meg i ryggen.

Tenk så enkelt det ville vært å bare kunne tatt en opplæringsmodul på et fastsatt antall timer eller antall måneder praksisperiode for å utvide arbeidsområdet. Uten å måtte forandre arbeidssituasjonen fullstendig. Jeg er en forkjemper av fagbrevprinsippet vi har i Norge. Men det å ha fagbrevet som et generelt grunnlag og forskjellige spesialiseringsområder må jeg gi en tommel opp for.

Men uten å tråkke på tær:

Dette tror jeg hører mer til en politisk diskusjon enn et fagforum.

Det er fri politikk i Norge og om flere fagfolk stiller seg bak dette så er det ikke umulig at det blir innført.

Tekst fra kvalifikasjonsforskriften herunder fra til § 11 skal legges til grunn for hvem kan arbeide i elektriske anlegg betyr at selv en elektriker som er GR L ikke kan legge opp egen bolig om han feks ikke behersker 5 Sikre som er minimumskrav til boligdokumentasjon, dette vil si at om en automatiker eller elektriker GR L ikke vet hvordan dokumentere jordresistansen, automatisk utkobling, tilleggsbeskyttelse osv osv. da skal det ikke jobbes selvstendeig på egen bolig eller fritidsbolig. Om noen allikvel velger å jobbe uten kompetanse som er tilstrekkelig og at den ikke kan dokumenteres vil DSB kunne finne deg ansvarlig i evt. rettsak ved en brann eller personsskade som følge av en feil.Men igjen er man trygg og sikker og kan sine saker så kan man utøve slikt arbeid.Man kan også jobbe i en virksomhet som automatiker dersom man har tilleggsopplæring som er helt relevant dette er vedlagt fra forskrift helt nederst i utdraget herunder fra forskriften FKE § 13. Det er antaklig svært få automatikere som kan anses kvalifisert nok til å jobbe hjemme med vanlig GR L installasjon men ingen regel uten unntak.

TEKST FRA FKE forskriften TIL § 11
Sakkyndige driftsledere, heisinstallatører automatiseringsledere og elektrofagarbeidere som ihht. § 13 med veiledning er kvalifisert til selvstendig å utføre slike anlegg, kan forestå og utføre elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig samt mindre bygninger som er en integrert eller adskilt del av slik bolig eller fritidsbolig.

Plikter til den som skal forestå

Den som forestår utførelse av elektriske anlegg har i henhold til i forskrifter fastsatt med hjemmel i lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, plikt til å påse at de til enhver tid gjeldende bestemmelser blir ivaretatt i alle faser av et prosjekt herunder,

- planlegging
- prosjektering
- kvalitetssikring av leveranser og
- bygging.

FKE § 13

Kompetanse innen andre elektrofag

Elsikkerhetskompetansen i de forskjellige elektrofagene er i ulik grad dekkende for flere typer elektriske anlegg. En elektrofagarbeider som har utdanning i et fag vil kunne utføre selvstendig arbeid på elektriske anlegg innenfor beslektede fagområder dersom vedkommende kan dokumentere relevant tilleggskompetanse. Eksempler på slike beslektede fag kan være elektriker, automatiker og heismontør.

Behovet for tilleggskompetanse er avhengig av kompetansens relevans og omfang. Eksempelvis vil en elektriker kunne anses som kvalifisert til selvstendig å kunne utføre vanlig arbeide på elektriske anlegg på heis når vedkommende har ervervet seg minst tre måneders relevant tilleggskompetanse fra arbeid på heis.