Hei John,

1. Begrepet 'referansejord'

NEK 400:2018 200.119 definerer begrepet 'referansejord'. Her er det elektriske potensialet per definisjon alltid null volt.

De aller fleste elektriske systemer er tilkoblet vår planet Jorden som en del av sitt elektriske anlegg. Og, det elektriske potensialet er her per definisjon 0 volt.

2. Begrepet 'flytende jord'

Elektriske anlegg i fly og biler er eksempler på systemer som ikke har kontakt med referansejord. Vi snakker heller om installasjonens "flytende jord". I en bil vil "flytende jord" være lik 0-volten på batteriet. Den lokale elektronikken har en spenning som refereres til dette lokale, "flytende" jordpotensiale. "Flytende jord" har ingen forbindelse til 'referansejord'.

Det kan hende at det kan være spenningsforskjell mellom det lokale jordplanet (i fly, bil etc) og referansejord (planeten Jord).

I Norge har vi også endel land-anlegg som ikke har elektrisk kontakt med 'referansejord'. IT-anlegg ("Isolated Terra") er eksempel på dette.

3. Engelsk terminologi

Referansejord blir omtalt som "Earth" eller "Ground" i det engelsk/amerikanske språket. 'Flytende jord' kan ofte omtales som "Floating ground" eller "Neutral".

Den enkleste måten å illustrere begrepet "flytende jord" på i undervisningssammenheng er ved å tegne opp fra sekundærsiden av en TN-C-S transformator (som Figur 3L i NEK 400:2018), og knytte to efasebelastninger til mellom L1-N og L2-N.

Uten brudd i PEN-leder vil spenningen fase-nøytral være hovedspenningen/?3 (f.eks. 400 V delt på kvadratroten av 3, som er lik 230 V). Med brudd i PEN-leder vil fase-nøytralspenningen variere over lastene avhengig av motstanden i disse (spenningsdeling). I verste tilfelle kan spenningen over én enfasebelastning bli opp i mot 400 V, og dette vil medføre utstyrshavari.

De fleste trafoer i Norge har forøvrig IT-system (ca 80 %), og her vil hele spenningssystemet "flyte" i forhold til jord.

Takk for svar!