Et overlastvern er designet for å reagere på overbelastning. I2. Treg reaksjon. Ved hjelp av et bimetallelement ved samme prinsipp som i en termostat. Der strømmen sakte vil varme opp bimetallet opp til/frem til grenseverdien/grensetiden er nådd. En vanlig automatsikring består av to deler. Der den ene er termisk som også skal reagere ved overlast likt OV. I2. Den andre delen er den elektromagnetiske delen som skal reagere fort ved kortslutning. I5. Den skal sørge for at en kortslutning kjapt blir eliminert fra kretsen, for her er det meget destruktive krefter i sving. Og dette må stoppes fort. Et overlastvern ville rett og slett reagert for tregt her. En kabel tåler å "overbelastes" over nominell strøm i en gitt periode. Egentlig ikke en overbelastning teknisk sett, da vernet skal dimensjoneres innenfor hva kabelen tåler maksimalt. Men i den forstand at belastningen overstiger normalen for kursen. En kursautomat er da rett og slett to vern i ett som skal gjøre to like oppgaver. Men i forskjellige strømstørrelser og tidsrammer. En kan se av karakteristikkgrafene på automatsikringer at de har to grafer for begge funksjonene henholdsvis.

Den elektromagnetiske delen fungerer forresten ved at strømmen går gjennom en spole som induserer et magnetfelt rundt et oljedempet stempel. Blir denne kraften stor nok, som den jo er i en kortslutning, så vil dette stempelet slå ut og aktivere mekanismen som bryter kretsen. Karakteristikken på vernet sier noe om denne delen av vernet. Og styres som oftest av hvor tjukk denne oljen er som i sin tur vil påvirke forsinkelsen eller tregheten på stempelets bevegelser. Dette er noe som kalibreres på fabrikken.

Du mener kanskje OV-vern? Dette er et selektivt overstrømsvern/kombivern, som beskytter mot både kortslutning og overbelastning. Det egner seg godt som hovedvern f. eks. i en bolig, og har god selektivitet mot vanlige automatsikringer som benyttes til forbrukerkurser.