FSE er sikkerhetsforskriften og er rettet mot de som utfører arbeidet.
Jeg kan ikke se at en som ikke er ute i operativ tjeneste i bedriften skal trenge FSE kurs.

Det kan kanskje være god viten for personer i bedriften å ta dette kurset, da det kan bidra til økt forståelse av hva som må tilrettelegges. Men snu spørsmålet på hodet:
Om du som montør ikke tar FSE kurset så er du i praksis begrenset til å kun skifte lysstoffrør og lage skjøteledninger. Men du kan jo fortsatt lede et prosjekt, sitte som innkjøpsansvarlig av verneutstyr etc. til tross for dette.

FSE retter seg (som Hansen sier i sitt svar) mot de som utfører arbeidet, jf. § 2 i FSE.

Normen NEK EN 50110-1, som det henvises til i forordet til FSE, definerer arbeid slik: Enhver form for elektrisk eller ikke-elektrisk aktivitet hvor det er mulighet for elektrisk fare.

Så sagt med andre ord: For en ingeniør som alltid sitter på kontoret kreves det ikke kurs i FSE. En ingeniør som fra tid til annen er ute i elektriske anlegg, hvor vedkommende kan bli utsatt for elektrisk fare (strømgjennomgang og/eller lysbue), skal gjennomføre årlig kurs i FSE.

Merk at også måling og inspeksjon er definert som elektrisk arbeid i NEK EN 50110-1. Dessuten er det jo et godt poeng at alle beslutningstagere i en bedrift deltar på minst ett kurs i FSE for (som Hansen sier det) å øke forståelsen for hva som må tilrettelegges.

Telefolk, automatikere og andre elektrofagarbeidere (som arbeider nær ved spenningssatte deler, for eksempel 230 V power) skal på årlig kurs i FSE.

Jeg vil tolke forskriften slik:
En ingeniør lager som regel jobb beskrivelser/ jobbpakker.
Denne jobb beskrivelsen/ jobbpakken vil da bli en del av planleggingen av det arbeidet som skal utføres. Det er derfor av stor betydning at ingeniørene kjenner de elsikkerhetskravene som må ligge til grunn for å kunne begynne et arbeid i et elektrisk anlegg.
Ref §§7 og 10

§ 10 sier: Planlegging av arbeid
Før et arbeid igangsettes skal det innhentes nødvendige opplysninger om anlegget og på bakgrunn av disse gjennomføres en risikovurdering for det aktuelle arbeidet. På bakgrunn av risikovurderingen skal minst følgende gjennomføres:
- valg av arbeidsmetode,
- forsikring om at nødvendig utstyr er tilgjengelig,
- vurdering av i hvilket omfang verneutstyr skal benyttes, og
- valg, vurdering og instruksjon av personell.

Det er hos de aller fleste installasjons bedrifter vanlig at den prosjektansvarlige ingeniøren nettopp innhenter nødvendige opplysninger om anlegget og ut i fra disse lager en arbeidsbeskrivelse som det også skal være mulig å utføre den pålagte risikovurderingen man skal gjennomføre før arbeidet starter.

Jeg er derfor av den oppfattningen at alle ingeniører skal kjenne denne delen av forskriften.
Hvor vidt de trenger hele FSE kurset må vurderes av den enkelte bedriften.

I veiledningen i §7 / sier forskriften:
Kravet om at personellet skal gjøres kjent med relevante bestemmelser i forskriften indikerer at en del bestemmelser ikke er aktuelle for visse typer aktiviteter og spenningsnivåer. Dette betyr at det ikke er krav om at personellet skal være kjent med krav som ikke er relevante for de oppgavene som de selv utfører.
Konklusjon:
Ingeniører driver prosjektering og utarbeider jobb beskrivelser. De må derfor være godt kjent med forskriftens krav til planlegging med mer. Dette blir derfor en forutsetning for at montøren skal kunne gjøre sin jobb sikkert.

Veldig godt poeng

Ja, det kan det være, men hva sier forumlederen?
Jeg har faktisk ikke sett at noen andre har tolket dette på samme måte.

Forskriften og normen NEK EN 50110-1 retter seg mot profesjonelle utøvere som arbeider i eller betjener elektriske anlegg.

Dette betyr at alle som ikke fysisk jobber i eller betjener elektriske anlegg finnes ingen krav til å ha oppdateringer.

Men utover dette er jeg personlig tilhenger av at virksomheter ser at grubler absolutt er inne på noe da de som gir ut arbeidsoppdrag med fordel kunne vært oppdatert det bedrer sikkerheten, men det finnes altså ingen krav til disse slik noen her etterspør, dette er fordi forskriften krever at den enkelte fagarbeider skal kunne vurdere selvstendig eller i sammen med andre etter forskriftens bemyndigelser uavhengig hvordan arbeidoppdraget er utgitt fra kontoret / overordnede.

Forskriften sier klart hvem forskriften retter seg mot:

§ 3. Ansvar ? hvem forskriften retter seg mot:
Eier av virksomhet og eier/driver av anlegg som omfattes av denne forskriften skal sørge for at aktiviteter som reguleres av forskriften utføres forsvarlig.

Tillegget sier:
Eier/driver av et elektrisk anlegg vil alltid ha et overordnet ansvar for at sikkerhetskravene i denne forskriften oppfylles uavhengig av om arbeidet utføres av egne ansatte eller av en ekstern tjenesteleverandør.
Og sier videre:
Eier/driver av anlegget vil ha ansvar for at tjenesteleverandørens internkontroll i nødvendig omfang samordnes med oppdragsgivers internkontroll, jf. Internkontrollforskriften.

Dette avsnittet i veiledningen er viktig:

Når arbeidet er av en slik art at det faller inn under virkeområdet til forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke), så skal det kun benyttes eksterne tjenesteleverandører som er registrert i DSBs sentrale register over virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg, jf. forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg.
--------------------
Dette betyr at eier av et elektrisk anlegg skal legge til rette for at forskriften etterleves og at alle sikkerhetsmessige sider av driften skal samordnes med oppdragsgivers internkontroll.
Faktisk sier forskriften svært lite om den enkelte elektrikkers rolle.

OBS:
Virksomheter som prosjekterer, elektriske anlegg skal være registrert i DSBs sentrale register over registrerte installatører. Dette for at elsikkerheten skal ivaretas herunder FSE.

Ser du i veiledning til § 10 skal man først ha på plass overordnet planlegging. Dette blir da Ingeniøren og den arbeidsbeskrivelsen han lager.
Montøren kommer først i andre rekke som en del av vurdering av arbeidsmetode og videre sikkerhetsarbeid.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg er det § 2 i forskriften som omhandler hva (og dermed også hvem) forskriften retter seg mot, for ytterligere beskrivelse se utfyllende orientering i Brukerguide.

I NEK EN 50110-1 står det følgende under punkt 1 Omfang: Normen gjelder for all drift og for alt arbeid på eller nær ved elektriske anlegg uavhengig av spenningsnivå, dvs. alt fra ekstra lav spenning til høyspenning.

Men uansett, jeg har stor sans for virksomheter hvor ledelsen (og da ekstra viktig med HMS-ledelsen), planleggende ingeniører og verneombud deltar på FSE-kurs sammen med elektrofagarbeidere og instruerte.

Høres ut som det her blir litt forbisnakking.

Forskriften retter seg mot de som er ansvarlige for at den følges.

Men hvem konkret MÅ ta FSE kurs og hvor står dette spesifikt?
At eier av virksomheten er øverst ansvarlig er jo allerede gitt.

Som nevnt tidligere er det § 2 Virkeområde som beskriver dette. Den første setningen lyder: Forskriften gjelder for arbeid på eller nær ved elektriske anlegg som er under spenning eller som er tilrettelagt for å komme under spenning, samt for drift av elektriske anlegg.

Hva som er definert som arbeid fremgår av normen NEK EN 50110-1. Her står det følgende under punkt 3.4.1 Arbeid:
Enhver form for elektrisk eller ikke-elektrisk aktivitet hvor det er mulighet for elektrisk fare.

Dette betyr at alle som utfører et arbeid på eller nær ved elektriske anlegg er underlagt forskriften (FSE), og skal ha årlig opplæring i denne i henhold til § 7 i samme forskrift.