Jeg deler dine vurderinger.

Elektrovirksomheten må forsikre seg om at materiell skaffet av kunde tilfredsstiller norske krav (for stikkontakter i boliger gjelder NEK 502). Materiell omsatt over disk i Norge er mest trolig ok, mens nettkjøp er mer usikkert.

Jeg er ikke jurist, men en skriftlig avtale med kunden, vedrørende bortfall av reklamasjonsansvar på utstyr kunden selv har skaffet, bør ivareta dette på en god måte.

Blir det feil på produktet må du klage til de du har kjøpt produktet av, så hvis du har kjøpt utstyret selv og latt en montør skru det opp, så må du kontakte montøren så han kobler det ned igjen og du må kjøre til butikken, få det reparert, eller få nytt utstyr, så må du kjøre hjem, ringe montøren, så kommer montøren å skrur det opp igjen.

Hvis montøren selger deg utstyr og det ryker, må du ringe montøren, han må komme å montere det ned, sende det til rep, eller skaffe nytt utstyr, han må kjøre tilbake til deg å skru opp nytt.

Utfordringen er å få kunder til å "ta dette innover seg", og her bør nok mange i bransjen være flinkere til å informere sine kunder.

Skjønner det er et eksempel. Men stikkontakter skal faktisk ikke CE merkes.

Det har du rett i, for stikkontakter og plugger er det strengere krav. For disse kreves tredjepartsverifisering i henhold til FEU. NEK 502 legges normalt til grunn, men forskriften åpner for bruk av andre tekniske spesifikasjoner om tilsvarende sikkerhetsnivå kan dokumenteres.

I praksis betyr dette at vi ser etter merking fra sertifisert testorgan (Notified body), som f. eks. Nemko eller TÜV, i stedet for CE-merket.