Nei.

Det eneste er at installasjonen skal leve opp til forutsatt bruk og tåle det miljøet det skal fungere i. Å sette opp en stikkontakt i høyde med støtfangeren på bilen i garasjen er ikke å prosjektere etter forutsatt bruk da det kan hende at man knuser kontakten.

Med tanke på kaninen så kan man egentlig si at begge kriteriene er oppfylt og at plasseringen av stikkontaktene bare er en fordel.
For å unngå skader på både installasjonen, utstyret og kaninen.

Men det finnes tommelfingerregler for standardplassering når andre spesielle forhold ikke ligger til grunn.

Det finnes en standard for installasjoner i bolig, NS 3931. Det er stort sett valgfritt å følge denne, men det kan være veldig lurt å benytte den som et utgangspunkt ihvertfall. Den spesifiserer både antall uttak, og plassering av uttak. Standardhøyde for stikkontakter er 150mm og 1000mm over gulv, og 150mm under tak..
Selv om man følger standarden må man selvfølgelig vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som er hensiktsmessig, for å få en ""lovlig"" installasjon.

Merk at standarden kan være juridisk bindende hvis det er et kontraktskrav i en byggesak.

Man skriver i praksis bare ""stikkontakter montert etter kundens ønske"" i samsvarserklæringen.

Eller ""stikkontaktene plassert etter kundens ønske

Jeg synes de andre i tråden har oppsummert ganske greit.

Men ved plassering av stikkontaktene, er man ikke like langt med tanke på gnagefare på kablene? Er ikke PR kablene åpent forlagt like mye utsatt?

Med mindre man da bruker K-rør eller plastrør som kanskje ikke er særlig pent på en boligvegg. Kanskje en smal kanal til kabelen er det beste da.

Eller så har sikkert veterinærer eller dyrebutikker noe man kan smøre på kablene så det smaker forferdelig for dyret og at det da ikke er så fristende å smake på kabelen senere.
Det er greit at en mobillader blir gnagd i filler, men en PR kabel kan jo ta livet av dyret.

Eller forumleder: Er det noe i NEK 400 som retter seg mot tilrettelegging for kjæledyr? Og vi snakker jo ikke om husfyr og bondegårder her akkurat, men fortsatt at et dyr kan utgjøre en fare for seg selv og anlegget.

I avsnitt 132.1 i NEK 400:2010 står det at man også skal ta hensyn til beskyttelse av husdyr ved prosjektering av elektriske anlegg, og at den elektriske installasjonen skal være tilpasset forutsatt bruk (missbruk).

En kanin eller en hundevalp er like relevante i denne sammenhengen (husdyr) som for eksempel en ku eller en gris.

I avsnitt 512.2.1 står det at elektrisk utstyr skal velges og monteres i samsvar med kravene i Tabell 51A. Og her er tilstedeværelse av fauna beskrevet under kode AL. Under AL2 er blant annet tilstedeværelse av aggressive små dyr nevnt som et kriterium for sannsynlig skadelig påvirkning.
En kanin som biter i ledninger vil jo helt klart komme inn under denne definisjonen.