Både automatikere og elektrikere er elektrofagarbeidere, og kan i henhold til FKE utføre arbeid i beslektede fag hvis de har tilstrekkelige kunnskaper (opplæring og praksis) i det de skal utføre. Hva som er tilstrekkelige kunnskaper i denne sammenhengen er det normalt opp til arbeidsgiveren å vurdere.

Så hvorfor har man to separate fagbrev da når det til syvende og sist er arbeidsgiver som setter skillet?

Muligens for å legge opp til mer målrettet opplæring mot de respektive fagene i utdannelsesprosessen?

For å sette det på spissen.

Har man tilegnet seg kunnskap innen automasjon som elektriker så kan man nesten i praksis kalle seg en automatiker selv om man ikke har den offisielle tittelen.

Hovedsakelig;

Elektrikeren skal vurdere kortsluttningsstrømmer, og legge kabler og koble til komponenter. Dem stripser kabler på stiger og kobler til styretavle.

Automatikren stiller inn grenseverdier i komponenter, og programvarer i PLS. Kjører igang prosseser, og overvåke systemer. Automatikeren må vel passe på sikkerheten til prossesen, og ikke direkte tenke på elsikkerhet. Er vel sjelden ""ren"" automatiker kobler ledninger, må kun være ved utskiftninger av komponenter. Da er utgangspunktet allerede satt.

(tavlemontør lager tavler/skap)

Selvfølgelig hjelper mange hverandre på disse punktene, selv om det er ""en annens jobb""...