Vi får ofte telefoner fra kunder som lurer på hvorfor automatsikringene deres løser ut ved tilkobling av PC-er, spillkonsoller, start av mikrobølgeovn og noen ganger også laptopladere.

Så kommer vi på befaring og ser at installatøren som har stått for anlegget har brukt B-automater.
Så da tenker vi med en gang at den saken er biff og vurderer å gå for C-automater istedet.

Så måler vi i tamp av installasjon og dårligste kortslutningsstrøm på installasjonen er så godt som alltid godt over minimum for momentant utkobling av en C-automat. Selektiviteten ville fortsatt vært meget god.
Med andre ord kunne opprinnelige installatøren satt opp C-automater og kunden ville ikke hatt dette problemet til å begynne med.

Dette er noe jeg ser veldig mye av. Så jeg spør resten av bransjen;
Hvorfor ""standardiserer"" elektrikere seg på B-automater på anlegg som godt kan håndtere C-automater eller til og med D?

Er det en slags uskreven standard i boliger?
Jeg bruker alltid groveste karakteristikk som er forsvarlig og kundene får et anlegg som oppleves som mer robust og solid.

Spør du meg så er B karakteristikk en absolutt siste løsning om det er en hytte, ytterst på trafokretsen med veldig lav kortslutningsstrøm.

Et eksempel. En kunde klaget på at 10A automaten (B-karakteristikk selvfølgelig) løste ut ved tilkobling av en stasjonær PC. En PC med en ganske kraftig strømforsyning i.

I tamp av installasjon målte vi nesten 400A i kortslutningsstrøm. Med andre ord så kunne man selv gått for D og enda vært godt innenfor sikre marginer.

Kanskje ikke rart automatsikringer har fått så dårlig rykte blant mange legfolk der ute når B automater er det de har fått.