Kobber og aluminium er de mest gunstigste metallene å benytte som ledermateriale. De har god ledeevne (ihvertfall kobber) og de er enkle å bearbeide og dandere. En kan jo kjenne på et nettinggjerde og kjenne hvor stivt stålet er. Hadde vært et mareritt å dandere i en liten koblingsboks for eksempel. Samt at stål har dårligere ledeevne enn kobber og man da må ha enda grovere tverrsnitt med et metall som allerede er upraktisk stivt.

Så lider stålet av rust om det ikke forkrommes, oljes eller lakkeres. Og så er ikke stålet bløtt nok til å forme seg og legge seg godt inntil kjeftene i en koblingsklemme slik at man må ha helt plane fasonger for å få god kontakt. Men dette kan kompenseres for ved å benytte kabelsko av kobber.

Kobber og stål går derimot bra sammen uten fare for korrosjon som med kobber og alu.

Stålskinner kan derimot sikkert være gode ledere i store fordelingstavler. Strømskinna til T-banen i Oslo bruker jo stålskinner som strømforsyning. Returstrømmen i skinnene til trikk, tog og T-bane passerer jo stål.

Men kobber og aluminium er dominerende rett og slett fordi de er enkle å arbeide med og tilpasse og kobber har en høy ledeevne som gir kompakte ledere og tynnere kabler.

Dessuten er det lettere å kappe kobber og aluminiumskabel med kabelsaks. Hadde det vært stål måtte man nok brukt enten vinkelsliper, baufil eller mye mer robust hydraulisk saks for å kappe grove tverrsnitt.

Mange koblingsklemmer er også laget av stål. :)

Alle metaller er i teorien gode elektriske ledere så lenge ledeevnen tas med i betraktningen og at det kobles til slik at det gir god kontakt.