Opp til 16 kvadrat skal man bruke 16 kvadrat, fra 16 til 32 kvadrat kan man bruke halvparten eller minimum 16 kvadrat. dvs at på 100kvadrat så kan man bruke 50mm2 jord. på 25mm2 kan man bruker 16mm2 jord.

Skrev litt feil. Opp til 16 kvadrat skal man bruke likt kvadrat som leder eller større.

hvis en har jfb, mener jeg bestemt at en ikke trenger oppfylle disse kravene til tversnitt, vil jo ikke gå mer en 30ma før det kobler ut.

Ja, men en skal merke seg at jordfeilbryteren kun er tilleggsbeskyttelse og at jordingsanlegget skal dimensjoneres fullt ut uansett.

Hva om jordfeilbryteren skulle svikte? Det er kompliserte mekanismer og noe kan henge seg opp. Det er derfor veldig viktig å periodisk kjøre dem på testknappen en gang hver 3. måned ca.

Elektriker"" har rett her. Man kan følge minstetverrsnittene på PE-leder som ""Trikker"" angir (Tabell 54B i NEK 400:2010), men dette er ikke et absolutt krav, se avsnitt 543.1.1. Alternativt kan man benytte formelen i avsnitt 543.1.2.

Som ""Elektriker"" skriver så vil bruk av jordfeilbryter redusere krav til tverrsnitt på PE-leder. Dette fordi utkoblingstiden, t blir svært rask (ca. 0,02 sekunder).

Støtter fullt ut det ""Montør"" skriver i siste avsnitt, men det første avsnittet blir feil. Alle krav i NEK 400 bygger på at utstyr virker som forutsatt (f.eks. jordfeilbryter, overbelastningsvern, kortslutningsvern, overspenningsvern o.l.).
Dette prinsippet gjelder jo også ved dimensjonering av jordelektrode. Ved forankoblet jordfeilbryter på alle avganger (eventuelt dobbeltisolert stikkledning og tilførsler til underfordelinger, se veiledning til avsnitt 411.6.2.01) vil kravet til lav overgangsmotstand på jordelektroden bli redusert. (Anbefaler likevel ikke en overgangsmotstand på 1667 ohm ved største forankoblet jordfeilbryter på 30 mA).

Jeg prøver å belyse at man ved å ha fullt ut dimensjonert jordingsanlegg som om det var uten jordfeilbryter i tillegg til at man har jordfeilbryter dermed fortsatt har den siste sikkerhetsbarrieren skulle man være ytterst uheldig med svikt i jordfeilbryteren. Skulle jordfeilbryteren da ikke løse ut så vil man fortsatt kunne klare å holde berøringsspenningen innenfor trygge rammer.

Å lene seg på en mekanisk innretning som en må huske på har en begrenset levetid i forhold til jordledere (som godt kan fungere i 100 år) og kalle dette sikkerhet nok er for meg for dårlig. Man har omtrent samme prinsippet med automatsikringer, selv om man her har andre faktorer også.

Skulle automatsikringen svikte så har man forankoblet vern som vil ta over og bryte kretsen.

Og hvem idag som ikke er elektrokyndig er det som faktisk periodisk kjører en JF test med faste intervaller? Det er ytterst få.

Dermed sitter det materiell som benyttes mot produsentens forutsetninger og eneste sikre sikkerhetstiltaket er da jordingen.

Selv om man har airbag i bilen så er det fortsatt ikke grunn nok til å dimensjonere ned bruddstyrken på bilbeltet.

Likeledes så ligger det i ordet. Tilleggsbeskyttelse.

At beskyttelsen kommer i tillegg til hovedbeskyttelsestiltaket. Og dermed ikke burde bli sett på som noen formildende faktor i dimensjoneringen av jordingen.

Ikke for å kverulere, men jeg synes det er litt gal retning å gå i når det er småpenger å spare på kobber.

Er helt enig i tankegangen din, og som jeg skrev i forrige innlegg: Jeg anbefaler ikke jordelektrode med overgangsmotstand på 1667 ohm, selv om dette tilfredstiller normens krav til maksimalt 50 V berøringsspenning når største jordfeilstrøm er 30 mA.

Som nevnt flere ganger tidligere i forumet: FEL og NEK 400 gir krav til laveste tillatte sikkerhetsnivå. Det er ofte lurt å legge seg på et høyere nivå enn minimumsløsningen!