Hei. Ser ofte det blir brukt en jordingsbus på større anlegg. F.eks en PN 25mm2 som går rundt om i bygget, og utjevningsforbindelser blir lagt ut ifra denne. Til f.eks bygningskonstruksjon, vannrør etc.
Skal man ikke legge egne utjevningsforbindelser fra hovedjordskinnen og ut til hvert punkt?
Godkjent FSE-opplæring for deg som jobber med elektriske anlegg. Hold deg oppdatert slik at du og dine kolleger får en trygg arbeidsdag. Les mer.
Det viktigste å ivareta er at hele jordingsanlegget er godt sammenhengende (god kontinuitet), og riktig dimensjonert. Avsnitt 411.3.1 og delnorm 5-54 i NEK 400:2018 må ivaretas for beskyttelsesjording.Funksjonsjording er beskrevet i avsnitt 444.5.
Er det en korrekt måte å gjøre det på iht NEK 400?
Hvis man skal dimensjonere utjevningsforbindelser, så skal man vel dimensjonere hver enkelt leder NEK 400:2018 544.1?
Hva hvis en jordbuss blir frakoblet i fordelingen ved f.eks service eller ett brudd i kabel, så fjerner du alle utjevningsforbindelser ut i hele anlegget!?
Dette er ikke en vanlig metode for å ivareta beskyttelsesjording, men i f. eks. en industrihall kan en felles jordingsbus som ivaretar både beskyttelsesjording og funksjonsjording være en grei løsning.
Seriejording er ikke tillatt, men det er ikke det som beskrives her.
Dette er ikke en vanlig metode for å ivareta beskyttelsesjording, men i f. eks. en industrihall kan en felles jordingsbus som ivaretar både beskyttelsesjording og funksjonsjording være en grei løsning.
Seriejording er ikke tillatt, men det er ikke det som beskrives her.
Så dette er en akseptert måte å gjøre det på iht NEK 400?
Og hvordan dimensjonerer du utjevningsforbindelser ved å gjøre det på denne måten?
Så dette er en akseptert måte å gjøre det på iht NEK 400?
Og hvordan dimensjonerer du utjevningsforbindelser ved å gjøre det på denne måten?
Jeg kan ikke finne noe i NEK 400 som "forbyr" denne måten å gjøre det på.Jeg kan heller ikke se at dette strider mot elsikkerhetstankegangen i forskrift og norm.
Jeg har imidlertid tatt feil før. :-)Så alle som har gode argumenter mot en slik løsning står fritt til å dele dem her.
Det som må ivaretas er dimensjonering i henhold til maksimal jordfeilstrøm, og 25 mm^2 Cu vil trolig være tilstrekkelig i de fleste tilfeller.
Ok. Skjønner
Men hva forklarer du f.eks en lærling når det kommer til jordingsanlegg og utjevningsforbindelser? Sier man at dette er måten å gjøre det på, eller at man skal legge separate utjevningsforbindelser?
Skjønner at det ikke strider i mot elsikkerhets tankegangen, men ser ofte at denne løsningen blir brukt, men ikke lett å få ett svar på om dette er en akseptert måte å gjøre det på eller ikke.
Ettersom man ikke finner noe konkret om dette i NEK 400
Ok. Skjønner
Men hva forklarer du f.eks en lærling når det kommer til jordingsanlegg og utjevningsforbindelser? Sier man at dette er måten å gjøre det på, eller at man skal legge separate utjevningsforbindelser?
Skjønner at det ikke strider i mot elsikkerhets tankegangen, men ser ofte at denne løsningen blir brukt, men ikke lett å få ett svar på om dette er en akseptert måte å gjøre det på eller ikke.
Ettersom man ikke finner noe konkret om dette i NEK 400
Generelt er det jo slik at NEK 400 beskriver minimumsløsninger som ivaretar fel, ref. § 10 med veiledning. Eventuelle avvik fra NEK 400 må dokumenteres av prosjekterende, ved at minst samme sikkerhet blir ivaretatt, relatert spesielt til § 16 og kapittel V i fel.
Andre ledende deler skal som et minimum utjevnes i henhold til avsnitt 411.3.1.2 i NEK 400:2018.
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Trenger du sertifisering, opplæring eller kurs i elsikkerhet? Enten du velger e-læring, et webinar eller et instruktørledet kurs fra Trainor, er kurset laget av våre fremste eksperter. Alt til det beste for din læring og sikkerhet.