Hvordan tolker dere kravet til kabelmerking i NEK 400-514.2 i større eller mer komplekse bygg?

NEK 400 sier:

«Ledningssystemer skal anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres ved inspeksjon, prøving, reparasjon eller endring av installasjonen.»

I mindre og oversiktlige installasjoner kan ledningssystemer ofte anordnes slik at kablene enkelt kan følges visuelt. I større bygg vil dette være vanskelig, for eksempel der kabler ligger samlet på kabelbroer og føres gjennom flere etasjer.

Jeg ser også at det i veiledningen til NEK 400 står at gode installasjonstegninger og dokumentasjon til en viss grad kan redusere behovet for merking. Jeg tolker dette slik at merkingen kan reduseres, men ikke fjernes helt. For eksempel at det ikke er nødvendig å merke kabler langs hele føringsveien, som ved gjennomføringer i vegger og dekker.

Samtidig må ledningssystemene fortsatt kunne identifiseres ved inspeksjon, prøving, reparasjon eller endringer i installasjonen.

Spørsmålet er derfor: Hva anses som tilstrekkelig merking i praksis?

Er det tilstrekkelig at kursen er identifisert i kursfortegnelse og ved tilkoblet utstyr (f.eks. stikkontakt), eller forventes det også at selve kabelen merkes, for eksempel ved termineringspunkter i begge ender?