Jeg har fulgt med på noen debatter her angående karakteristikk. Det er litt uenigheter ute å går på om man skal bruke C hele veien eller B som standard og C i spesielle tilfeller. Og for å parafrase litt så går svarene for meste ut på at man i bolig bør bruke B på lette laster og C på tyngre induktive laster. Et tankesett jeg opplever som ganske vanlig blant elektrikere.Jeg har bare litt problemer med å forstå denne tankegangen.Jeg er av den overbevisning at man velger den karakteristikken man har takhøyde for. Dette for å få et robust anlegg uten å slite ut vernet med hyppige unødige utkoblinger. Et par PC-er, et stereoanlegg, en TV og lysrørarmaturer på samme kurs kan føre til at en 10A B automat kun vil koble inn på 2. eller 3. innkoblingsforsøk grunnet startstrømmer. Og man får et lite driftsikkert anlegg, for ikke å snakke om unødig slitasje på vernet etter min mening. Hvor vernet må svelge noen lysbuer før apparatene har fått startstrømmen sin.Man kunne for eksempel bruke C karakteristikk på samtlige boligkurser og eliminere hele problemet. Så lenge man gjør dette innenfor kabelens toleranse for gjennomsluppet energi og man har høy nok Ikmin.

Hvis ikke dette er greit, hvorfor er det da greit på en identisk kurs av samme kabellengde som skal forsyne tyngre utstyr? Installasjonene tåler jo det samme. Og har de samme kortslutningsegenskapene. Hele spørsmålet koker ned til; hvorfor fraråder man C karakteristikk når man i andre sammenhenger åpner for det på identiske installasjoner?Hva er tanken bak det?