Se noratel.no

Her finner du svar på spørsmålene

Har lest monteringsveiledningen, men det står ikke det jeg lurer på der;)

Noen som har fasit?

Er det en skilletrafo 230/400 så skal det være forbindelse fra N til jord i trafo på sekundær side. Er det autotrafo skal det ikke forbindes.

Det er jeg igrunn klar over;) Et spørsmålstegn for mye der. Var mer tverrsnittet på denne lasken som var usikkert. Og om trafoen må ha separat utjevning.

Det er vel ikke noe PEN her? PE fra primærsiden tilkobles PE på sekundær side. Derfra en lask til N. Denne lasken kan ha samme tverrsnitt som beskyttelsesleder. Fargen på denne kan vel igrunn være enten gulgrønn eller blå tenker jeg.

Glemte å skrive det men dette er altså en helt vanlig 230/400 trafo, galvanisk adskilte viklinger. Ikke autotransformator. 3faser + PEN-leder fra trafo til tavle, splittes der i PE og N. Det var tanken hvertfall. Eller er det helt på trynet?

Ja da er jeg med. Jepp PEN fra trafo til splitt før effektbryter.

Hærlig! Men hva tenker du om utjevning? Bør jeg legge egen fra hovedjordklemme til trafo? Og tverrsnitt isåfall. Er omtrent aldri borti detta her, men må prøve å få det til riktig;)

Håper det går greit at jeg låner denne litt.

Om kabler dimensjoneres for den maksimale ytelsen til trafoen, trenger de vell ikke beskyttes av overlastvern? Tenker på tilførsel fra en trafo lik som i denne tråden, til en underfordeling med flere kurser hvor selektivitet ved kortslutning er et viktig poeng. Ved å bruke et rent kortslutningsvern (smeltesikringer/høyeffektsikringer/stor effektbryter) oppstrøms trafoen sikrer en veldig god selektivitet i forhold til kurssikringene i underfordelingen ved kortslutning. Dette kan være viktig om eksempelvis en heis er forsynt fra underfordelingen, og det er høy kortslutningsstrøm i de andre kursene. Da må en naturligvis sørge for å unngå at hele anlegget legges dødt (inkl.heis) fordi forankoblet sikring også løser ut. Er en slik løsning godkjent? Oppsummert:

1) Rent KV oppstrøms trafo. Denne må også løse ut på kortslutning nedstrøms trafo, eksempelvis om det kortslutter rett etter avgangen fra klemmer i sekundærviklingene.

2) Strømføringsevne til kabler oppstrøms til trafo og nedstrøms til underfordeling dimensjonert for trafoens maksimale ytelse (men kabler er altså ikke overbelastningsbeskyttet via vern)

3) Lastbryter i underfordeling med vanlige automater/jordfeilautomater på kurssikringene alt etter som

4) Det må selvfølgelig beregnes hvilke kortslutningsstrømmer en får og dimensjonere KV og kurssikringer/kabler deretter

Ikke akkurat hverdagskost for meg slikt som dette, men er jordskinna metallisk forbundet til trafoen ser jeg ikke noe grunn til noe utjevning.

Nei er vel ikke noe noe krav til overlastvern foran trafoen så lenge dimensjonering av tverrsnitt og kv-vern er i boks. Er det skilletrafo vil vel ikke vernet på primærsiden løse ut etter kortslutning på sekundær.

Jordskinna er forbundet med rammeverket til trafoen. Har jo i tillegg utjevning i tilførselen (3x150AL) og den er 50mm2 CU så det bør vel holde. Dette med jording og utjevning er nesten et eget fag det:)

Det er sant. Det som gjelder for utjevningstverrsnitt: minimum 6mm2, maks 25mm2. Halvparten av største utgående beskyttelsesleder. Samme gjelder forøvrig for jordleder.

Det var hovedutjevning forresten. Utjevning mellom utsatte ledende deler, beskyttelsesleder og annen ledende del er litt annerledes.

Krav til dimensjonering er gitt i delnorm 5-54 i NEK 400:2014.

Utjevning til andre ledende deler (avsnitt 544.1) skal minst være halvparten av største PE/beskyttelsesleder i installasjonen, men uansett ikke mindre enn 6 mm2. Den behøver ikke være større enn 25 mm2 Cu.

Ved behov for tilleggsutjevningsforbindelser er kravet til dimensjonering:- Mellom to utsatte ledende deler; minst like stor som minste PE,- Mellom utsatt ledende del og annen ledende del; minst halvparten av PE.

PE skal minst være i henhold til formel i avsnitt 543.1.2, eller i henhold til Tabell 54B.