Det spiller ingen rolle om hvorvidt det er stjerne eller trekantkobling på primærsiden, så lenge det kobles i henhold til spenningsnivået på viklingene.


Si du har en transformator som har et omsetningsforhold på 1:1. En skilletrafo. Denne kobles likt i begge ender for å få et nøytralt omsetningsforhold og er bare et galvanisk skille. Den verken transformerer opp eller ned.

Men man kan godt bruke denne transformatoren til å transformere opp eller ned også. Og det gjøres ofte. På primærsiden så kan man godt ha trekantkobling. Transformatoren trenger ikke noe nullpunkt her da den er symetrisk. Dermed kan man trekantkoble på primærsiden og mate den med 230V, så stjernekoble sekundærviklingene. Og man vil få 400V og et nullpunkt på sekundærsida. Fiks ferdig for et TN-C eller TN-S system.

Det er lettere og mest praktisk å kjøpe inn en lagerbeholdning med like trafoer som kan brukes til begge formål.

F.eks hvis du har en Yyn kobling med 400V Tn på sekundær, vil du få problem hvis det går strøm i N-leder. Du vil da ikke få en mmk-balanse mellom benene på primærsiden, og du får da uheldige driftsforhold. Hvis du derimot bruker D-kobling på primær, vil du få balanse, og dette er nok hovedgrunnen til at det brukes Dyn11 for 400TN. (mmk er magnetomotorisk spenning, eller I * N, der I er strømmen, og N er antall tørn i viklingen).

Aha

takk for svar

Etter litt tenking kom eg til at begge transformatorane er identiske (like viklingar på primær og sekundærsida). Dette vil jo vere ein produksjonsmessig fordel, sidan det berre er koplinga på primærsida som er forskjellig.