Ved kortslutningsmåling måles impedansen i hele feilsløyfa, helt til trafoen. Impedansen er vektorsummen av ledernes resistans og induktive reaktans.
Den totale sløyfemotstanden (nettimpedansen) danner grunnlag for beregning av kortslutningsstrømmer. De fleste instrumenter av nyere dato har funksjoner som beregner kortslutningsstrømmene og viser resultatet på displayet.

Kortslutningsstrømmene synker gradvis fra trafoen og gjennom hele fordelingssystemet.

Kan være jeg stilte spørsmålet litt feil. Det jeg ment å spør om var om kortslutningsmåleren kan måle gjennom trafoen til neste trafo eller om den bare måler resistansen og impedansen i spolen i trafoen?

Lurte også på om kortslutningsstrømmen stiger eller trafoene eller om den synker gradevis etter hver trafo?

For at et instrument skal kunne måle noe som helst så må det ha galvanisk kontakt med den sløyfa som skal måles.

Derfor vil ikke instrumentet kunne måle trafoen på høyspentsida. Den ""ser"" bare sekundærviklingen på denne trafoen og kan bare danne seg et bilde av kortslutningsstrømmen utifra dette. For det er kun dette som er en del av kretsen.

Dette vil aldri bli helt 100% korrekt. Flere ulike faktorer vil spille med under en faktisk kortslutning. Temperatur og spenningsfall for eksempel.

Kortslutningsmåleren kan ikke måle ut på primærsiden av trafoen (ut på høyspenningsnettet). Når jeg refererte til hele feilsløyfa i mitt forrige svar så betyr det: Fra feilstedet (der målingen utføres), gjennom alle kabler frem til trafoens sekundærside, via viklingene og tilbake gjennom alle kabler til feilstedet. Høyspenningsnettets kortslutningsytelse har liten betydning for minste kortslutningsstrøm ute i lavspenningsnettet (men har stor betydning for de store kortslutningsstrømmene som kan oppstå nær transformatoren).

Ved beregning av kortslutningsstrømmer tas høyspenningsnettets bidrag med, mens det er mange andre små tilleggsimpedanser som vanligvis ikke tas med (som er med ved en måling). Disse tilleggsimpedansene omfatter: Impedansen i feilstedet (lysbueimpedansen), som er størst, samt impedansen i vern, fordelingsskinner, koblingspunkter og lignende (disse kan imidlertid oppgis av utstyrsleverandørene).

Det er altså stor sannsynlighet for at måling og beregning av kortslutningsstrømmer vil gi noe ulikt resultat, uten at dette har stor betydning. Det er uansett en god regel å ikke dimensjonere kabler og vern helt opp mot grenseverdiene, men alltid ha en sikkerhetsmargin.

Hvis du ønsker å sette deg ytterligere inn i dette temaet kan jeg anbefale boka Kortslutningsberegninger - Dimensjonering av ledere og vern, utgitt på Elforlaget (NELFO).

Vennlig hilsen Hans Olav

Hei,
Dette var det samme som jeg og noen montører kom frem til i en diskusjon om temaet. Det virket som den eneste logiske forklaringen.

Takker så mye for svarene.

Meget godt svart, forumleder.

Jeg har diskutert litt mer med montørene og vi har funnet mer hodebry. De antar av kortslutningsstrømmen synker gjennom trafoen (fra primær- til sekundærsiden), men da jeg nevte den minkede motstanden på sekundærsiden av trafoen, som vil tilsi økt kortslutningsstrøm, begynte de å tvile. Jeg vet dette har lite betydning for oss siden vi kun jobber på lavspentsiden, men det kan være praktisk å vite likevel.

Nei, kortslutningsstrømmen er avhengig av trafoytelse og eventuelt spenningsfall på primærsida. Sistnevnte er så og si mikroskopisk. Det skal mye energiforbruk til før du får spenningsfall på primærsida. For dette er forankoblet en enda større trafo. Derfor regner man ikke med dette.

Det jeg prøver å si på det siste er at trafoen ikke klarer å omsette så mye energi som kreves for å få spenningsfall på høyspentsida.