For at dette skal være greit må tilførselen på denne kursen kun være sikret med elementautomat (altså uten jordfeilbryter type A), dette blir da en hovedkurs. Videre må det monteres en kapsling/sikringskap (av metall om bolig) der en monterer vern for eksisterende kurs med/uten jfbr og vern for elbil.

Trenger ikke gjøre der så vanskelig. Finnes ladestasjoner hvor man kan ha JFB type A forran.

Spørsmålet var om det er lovlig å utvide fra bestående installasjon fra 60 -70-80-90.......-tallet uten endringer av noe slag. Feks. fra en utestikkontakt. Kan gjerne ta med i betraktningen at ladestasjonen har innebygget jfb type B.

Ja vil jeg si, under visse forutsetninger.

Har denne kursen JFB så må det velges rett type ladestasjon.

Og så er det dette med samtidighet lik 1.

Hadde jeg vært dere ville jeg vurdert å blitt litt kjent med NEK 400: 2014- 722. Henger ikke helt på greip det som blir sagt her. Egen kurs, kun ett uttak på kursen+++.

Jeg skrev jo samtidighet lik 1. Det vil si egen kurs.

Men dette er ikke et kritisk avvik, slik jeg ser det.

Vil vel si at det her er snakk om å risikovurdere om anleggets sikkerhet svekkes eller ei. Dersom det ikke var krav til jordfeilbryter på eksisterende kurs ved byggeår, så må det vurderes om utvidelse til en ladestasjon med jfb type B svekker anlegget.

Skal det prosjekteres/risikovurdere installasjon av elbil etter 31 des. 2014 må man følge siste nek, kan ikke gjemme seg bak elsikkerhet 78 og tenke bedre/ dårligere elsikkerhet. Egen kurs fra en fordeling/underfordeling, ett uttak, type b i fordeling eller ladestasjon eller dokumentert likeverdig løsning. Kommer ikke unna det. Dsb er enig..

Skal man legge opp ny kurs trenger man ikke oppgradere sikringsskapet. Skal man hekte noe nytt på kursen så trenger man ikke oppgradere kursen.

Så må man selv gjøre noen vurderinger selv, kost/nytte.

Det er spesielt en ting man må tenke på ved elbil, nemlig effekten. Det er effekten som er utslagsgivende for at DSB sier at det er en bruksendring, når man går inn med elbillading på eksisterende stikkontakt. De er redde for varmgangen. Var det satt opp en industrikontakt fra før, som er satt opp for å ta store laster, så kan man bruke denne for elbillading. I hvert fall slik jeg tolker det.

Man må vurdere om kursen tåler belastningen, og berøringsspenning. Om man har kontroll på dette, så syns jeg det er ok å bruke eksisterende kurs.

For å sette det på spissen, 10 timer med kontinuerlig 16A hver dag, gjennom 20-30 år gamle wago i forgreningspunkter i eksisterende anlegg... kan vel ikke mene det er god elsikkerhet og en god risikovurdering?

Som jeg skrev, man må vurdere belastningen.

Er det en egen kurs ut til garasjen så er det som regel få koblingspunkter mellom skap og garasje .

Sier ikke at jeg er helt uenig med deg Joakim, men jeg mener det er greit under visse forutsetninger. På et anlegg kan jeg mene det ikke går, mens på andre at det er en helt grei løsning.

Enig at det i enkelte tilfeller ikke er farlig, men er uenig om lovligheten.

HAdde det vært annet enn elbillading så hadde du vel vært enig?

Om jeg skulle sette opp en ny stikkontakt i garasjen for vanlig bruk. Hadde jeg da måttet følge nye regler etter NEK eller ikke? Hvorfor forskjell på om det er for vanlig bruk, eller ladestasjon?

Jeg tenker forskjellen er effekten. Og om man mener det går bra med den langvarige belastningen, så er det ok.

DSB anser at lading av elbil i eksisterende installasjon er en bruksendring i henhold til § 16 i FEL: https://www.dsb.no/lover/elektriske-anlegg-og-elektrisk-utstyr/tema/elbil---lading-og-sikkerhet/#bruk-av-eksisterende-kontakter.

Avklaringer i Elsikkerhet 78 gjelder ikke for lading av elbil.

Se også "avklaringer" fra NK64 her: https://www.nek.no/standarder/faq/, gå til NEK 400 og søk på 722.

DLE har fått mandat fra DSB til å fokusere spesielt på lading av elbil i eldre installasjoner.

I NEK 400:2018, som kan tas i bruk fra 1. juli, er det flere vesentlige endringer i delnorm 722. Men fram til det må kravene i NEK 400-7-722:2014 følges, og det blir neppe akseptert av tilsynsmyndighet at den enkelte installatør risikovurderer seg bort fra klare krav i normen.