Her skal man følge produsentens anbefaling.

For et konge spørsmål håper noen tør å svare på dette du spør om skal love at normkomite som etter press fra leverandører innførte krav bastant til slike vern ihvertfall ikke kommer til å svare deg. De fleste overspenningsvern er jo en brannfelle men det er ikke så kjent at man i praksis på it anlegg må ha jf bryter selektiv foran overspenningsvern og varsling tar plass og koster kunden 5000 extra vet alle dette?

JFB foran overspenningsvern, har forstått det sånn at det er kun når inntaket er luftstrekk,
eller var det da det er krav om egen brannsikker kapsling?

Det gjelder bare luftstrekk iht nek 400 2010 man kan velge mellom jf bryter selektiv maks 300 ma utløsestrøm eller br sikker kapsling eller egensikkert vern nb dette finnes ikke i Norge i dag. Men det er like stor fare for stående jordfeil i it nett på ikke luftnett men dette har nek 400 2010 hoppet bukk over. Vi har hatt 5 kjente branner i overspenningsvern to av stedene it nett med bakkekabler. Og brannsikkerkapsling for å nevne det prøv selv å montere dette lykke til nei i praksis blir det jf vern både i bakke og luftstrekk helt til egensikre vern kommer. Kan nevne at schneider blant annet har et vern inne til søknad nk 64 om godkjenning egensikkert vern men det tar altså votter og vinter å få svar.

Jeg er i startfasen med bachlorprosjekt som omhandler noe av det du her tar opp. Er litt derfor jeg tidligere spurte om hvor lang er en kort jordledning... Oppdragsgiver er et stort nettselskap og forprosjektet sålangt viser mange spennende ting. Kan ikke svare på spørsmålet ditt enda, men håper å kunne gjøre det til sommeren.

Skal jeg derimot si hva jeg tror, blir det: Ingen i elektrobransjen i Norge kan i dag svare kvalitetsikret på det du spør om. Det er så mye fysikk inne i bilde her, at fysikere sansynligvis er de som kan svare best. Dette kommer av ting som:
-Strømfortrengning ved så høye frekvenser
-Kapasitanser som gjør seg svært gjeldende.
-Induktanser og bøyeradiuser.
-faktisk overgangsmotstand, og den omkringliggende topografien
-Ionisering av jordsmonnet og luftsjiktet runt avlederen din.
-andre muligheter for utladning.
-refleksjons og transmisjonskoefisienter i tilkoblinger.
-tyristorvern eller gassutladningvern.
som du skjønner blir faktisk lengden på denne avlederen litt ""uvesentlig"" etter mine begreper, men som sagt jobber jeg med saken.
Etter Teknisk fagskole, installatørprøve og snart fulført bachelor, sitter jeg dessverre igjen med fler spørsmål enn da jeg begynte.
Skulle noen ha noe og tilføye håper jeg de fortsetter denne tråden! Er ikke dette noe trainor sine folk også burde mene litt om? (utfordring:-)

Det er vel ikke praktisk mulig å få korte ledninger til sann jord. Ved å ha så korte ledninger som mulig fra fasene til oversp.vern, og fra oversp.vern til jordskinne i skapet, vil vi få så lav spenning som mulig mellom fase/fase og fase/jord i utgående kabler, og dermed også utstyret. Da kan det sikkert hende at vi får en høy spenning mellom beskyttelsesledere i installasjonen og sann jord, men dette er vel ikke så godt å beskytte seg fullstendig mot, det er kanskje ikke noen stor sak. Krappe bøyer inn på jordskinne skal vi vel helst ikke ha pga. impedansen, men hvilken betydning dette har vet ikke jeg.

Svar til student svare sjeldent langt på noe men overspenningsvarn intresserer meg over middels: : Veldig enig hvem vet konkret hva som egentlig betydning er av montert overspenningsvern og dens krav gitt i normen NEK 400 2010. Har selv foretatt er prosjekt tidligere som ikke var lett å besvare noe konkret hva verner egentlig overspenningsvern i mot dersom man velger et vern iht.NEK 400 2010 som er et minimum klasse 2 vern opp til 400 volt nettspenning med maks vernenivå Up 2500 V vil si maks 2,5 KV trykt ut til forbruket. Og må si at dette er VANSKELIG etter nøye vurdering. Overspenningsvern virker ikke særlig konkret og gjennomtenkt om man går litt videre slik du og andre gjør som prøver å sette seg inn i dette. Det værste er i IT anlegg uansett luft eller bakkenett med stående jordfeil feks mellom enn veilys drossel fase jord kan skape en tennspenning langt over UC drifttspenningskrav som er 360 V på allmenne IT anleggg fra NEK 400 2010 og en slik jordfeil betyr at overspenningsvern kan legge seg til jord tenne og begynne og brenne fordi overspenningsvern i seg selv ikke løser ut igje og blir varmt / skaper brann i vern dersom vern ikke er sikret mot denne feilsituasjon og det er overspenningsvern nesten aldri i elektriske installasjoner pr dag. Lurer på skjønner NK 64 som godkjenner innhold i NEK 400 hvilket ansvar de setter elektrikere ovenfor når ikke engang "" experter i forskjellige forum kan svare konkret på dette med overspenningsvern være seg brannfare eller ledningstilkoblingslengder?""Man kan heller ikke forvente at forumleder kan svare når ikke de som lager normen kan svare konkret i saken. Jeg repeterer tidligere utsagn overspenningsvern er kommet inn i normen pga press fra leverandørene det finnes ikke bevis for at slike vern faktisk skaper mindre branner heller motsatt når det gjelder IT anlegg pga stående jordfeil og manglende selektiv jordfeilbryter foran overspenningsvern eller brannsikkerkapsling over vernet vil overspenningsvernet i seg selv representere større brannfare i IT anlegg enn å ikke ha overspenningsvern i det hele tatt. Jeg har montert overspenningsvern hjemme jeg er installatør har IT anlegg men jeg turde ikke å montere dette uten JF bryter selektiv 100 mA (NB krav er maks 300 mA) foran med varsling når den evt løser ut så piper panel for å si fra at JF bryter er utløst dermed er overspenningsven ikke operativt lenger. Vil avslutte med å si har familie jeg er glad i og jeg har råd til dette monterte av den grunn hjemme jordfeilbryter foran overspenningsvern som kostet ca 3000, - i tillegg til selve overspenningsvernet.Dermed er jeg sikker på at jeg vet hos meg at overspenningsvern ikke kan starte brann det er mitt viktogste fokus.

Synes det er kommet inn mye fornuftig siden sist jeg la inn her.
Dette er et forferdelig vanskelig tema. Vi har jo også det faktum at en stor impedans (feks en trafo) vil kunne dobble spenningsbølgen i forhold til det som ble sluppet ut av overspenningsvernet i utgangspunktet. Selv tror jeg normens krav til lengder inne i skapet er for å redusere muligheten for store potensialforskjeller i jordingssystemet. men som sagt...håper jeg med tiden finner ut enda mer sikkert.

Håper du gir en tilbake melding student om hvor man etterhvert kan lese hva slags konklusjoner dere for i prosjekt lykke til

Takk for det! Kan godt være det kan la seg ordne, men selve rapporten er nok Nettselskapet vi skriver på vegne av sin einedom til slutt. Så jeg tør ikke love for mye...men noe skal jeg nok kunne få til på den fronten her inne ettervært... Først må vi ha noen månder og arbeide på..hehe. Vil ikke bare ""bruke"" forumet her..synes det er morsomt å bidra med det lille en kan..

takk folkens...ble ikke så mye klokere men jording er jo et vanskelig tema, finnes sjelden noe fasitsvar.
har sent spørsmålet til NK64, de må jo ha en grunn for hvorfor de har tatt det med i normen.

Får se om jeg kan bidra til at du blir litt klokere da....

Som du sier så er ikke jording det aller enkleste temaet å forholde seg til. Men for de av oss som er jordnære, og har begge beina trygt planta på jorda :-), bør det være mulig å forholde seg til temaet på en konstruktiv måte. (Å hengi seg til det som ligner mistenkelig på konspirasjonsteorier tjener i hvert fall ikke saken, som for alle bør være å øke elsikkerhetsnivået i Norge).


Når det gjelder tilledningene til overspenningsvern og årsaken til at de skal være så korte som mulig, så er dette begrunnet i at restspenningen ut i anleggene skal være så lav som mulig. Det dannes en strømkrets mellom overspenningsvernets tilkoblingspunkter når vernet er tent. I denne strømkretsen blir det et spenningsfall, som er den restspenningen anlegget blir utsatt for etter overspenningsvernet. Restspenningen over selve vernet er avhengig av vernets indre impedans, og er spesifisert i medfølgende dokumentasjon. For å få den totale restspenningen må man i tillegg ta med spenningsfallet i tilledningene.
Ved en overspenningsstrøm på 10kA med en stigetid på 10µs kan vi regne med et spenningsfall på ca 1000 volt pr løpemeter tilledning. Når vi vet at overspenningsvernet i seg selv har en restspenning på ca 1000 volt forstår vi at lederlengdene har stor betydning for vernets effektivitet.

Teksten i NEK 400:2010 er harmonisert med den engelske teksten, det er derfor det absolutte maksimalkravet til ledere er øket til 1 m, mens anbefalingene går på 0,5 m totalt.

Til orientering så driver ikke NK 64 med godkjenning av vern, og utsagnet om vern fra Schneider medfører derfor ikke riktighet. Men det er riktig at det pr dato ikke finnes ""egensikre"" overspenningsvern, som tilfredsstiller avsnitt 534.2.4 punkt 3 på side 244 i NEK 400:2010. Det er også riktig at leverandørene (inkludert Schneider) ikke har fått noen tilbakemelding fra NK 64 på hva som egentlig må tilfredsstilles for å oppfylle et slikt krav. Når tid leverandørene kan si at deres vern tilfredsstiller dette punktet er derfor ikke mulig å svare på (men det er nok lite sannsynlig at det blir utvikla nye vern tilpassa IT- og TT-systemer, spesielt for det norske markedet).

I løpet av kort tid (få uker) kommer imidlertid Schneider med et vern for montasje i tavle som tilfredsstiller støtspenningsholdfasthet kategori I, på 1,5 kV, og som derfor dekker kravene både til et klasse II- og et klasse I-vern (ref. avsnitt 823.534.01). Dette vernet vil dessuten ha en minste varige driftsspenning på 460 V, og tilfredsstiller kravet i avsnitt 534.2.3.6. Så vil tiden vise om dette vernet kan sies å være ""konstruert på en slik måte at risikoen for havari og brann ved feil mellom høyspennings distribusjonsnett og jord i forsyningen, er redusert til et minimum"", som er beskrevet i avsnitt 534.2.4.

De andre leverandørene av overspenningsvern er helt sikkert også snart i mål (hvis de ikke allerede er det) med tilsvarende produkter som Schneider.

ikke noen som kan forklare nøyaktig å stor jordelederen ut fra overspennings vernet skal være? jeg har en 10 kvadrats målersløyfe. største jord i skapet er 6 kvadrat. jeg har brukt overspennings vernet til schneider med innebygget utkobling ved jordfeil.

Det finnes flere overspenningsvern som er godkjent ihht krav 3. Hakel er ett eksempel.

I henhold til avsnitt 534.2.10 i NEK 400:2010 er minimumskravet 4 mm2.