Er det noen med erfaring på området, som kan komme med innspill til Fredrik?

I de tilfellene du har listet opp er det ikke bare lydhimling, men også brannhimling.

Rette personen å snakke med er en byggmester da de har bedre kontroll på "byggteknisk forskrift - TEK17"

Et rør fungerer som en pianostreng og utgjør da en "lydbro" som teoretisk formidler lyd. mellom lyd/brannhimling og byggkonstruksjoner.

Himlingens oppgave er å eliminere disse lydbroene, derfor skal ikke lydhimling skrus i vegg eller direkte i bjelker (uten bøyler)

Sendte ein forespørsel til Glava og Rockwool som ligner på spørsmålet til trådstarter for nokre veker sidan. Har foreløbig kun fått svar frå Glava, men Rockwool skal og komme med tilbakemelding. Eg har ikkje tilgang til e-posten akkurat no, men skal poste spørmåla vi sendte og svaret eg fikk frå Glava på denne tråden i løpet av helga eller tidlig neste veke.

Er du sikker på at dette ikke er nedforet p.g.a for å få tekniske føringer for ventilasjon, rørlegger, elektriker,

Mulig at prosjekterende har tatt hensyn til dette med tekniske løsninger i himlingen, jeg ville avklart dette med byggmester/utbygger/prosjekterende før du starter arbeidet.

Her er spørsmåla vi sendte til Glava/Rockwool:

Hei!

Vi har ein diskusjon på kontoret på tvers av fag når det kjem til kva som er den beste løysinga for framføring av tekniske installasjoner som elektro, ventilasjon og sanitær i underkant av ei lydhimling.

Vår erfaring er det som oftast blir bygd kassar under den ferdige lydhimlinga, der vi legg ventilasjonsrør , rør for el-anlegg osv.

Lydhimling blir jo bygd opp slik at den ikkje har fysisk kontakt med veggane i rommet, men er adskilt avstand til vegg. Mellomrommet blir fyllt med bunnfyllingslist og fleksibel fugemasse.

Typisk blir kassane for teknisk installasjon bygd ut frå vegg og opp direkte i underkant av lydhimlinga. Vil dette påverke lydhimlinga sine eigenskapar i nemneverdig grad sidan kassane vert festa i både vegg og lydhimling? Den typiske kunde vil ha minst mulig synleg installasjon i taket, og i sokkeletasjar med lydhmiling byr dette ofte på utfordringar. Vi har prøvd å finne litt informasjon om kva ein eventuelt kan føre gjennom ei lydhimling, og kva begrensningar som i tilfelle gjeld mtp diameter på gjennomføring etc. Typiske eksempel kan være at kunden ønsker at vi tar ned 16mm eller 20mm trekkerør for takbelysning og brannmeldarar gjennom lydhimling. Fram til no har vi hatt som regel at vi kun installerar i underkant av lydhimling, men vi er klar over at enkelte firma fører trekkerør ned gjennom lydhimling for å unngå open kabling i tak. Kan De komme med nokon avklaringar rundt dette?

Vi har og sett på enkelte prosjekt at kunden har så god takhøgde i utgangspunktet at han velger å bygge ned heile taket under lydhimlinga for å få plass til spottar, teknisk installasjon osv. Måten dette har vore gjort på er at det har blitt bygd eit nytt «bjelkelag» under ferdig lydhimling med lekter med 60-60cc avstand. Dette «bjelkelaget» vert gjerne montert 15-20 cm under ferdig lydhimling, og har blitt festa til veggane i rommet, samt at det har blitt festa til lydhimlinga på enkelte plassar dersom rommet er for breidt for å kun bruke innfesting i vegg pga vekt av himlinga. Nokon plasser ser vi då at den nye himlinga blir festa i underkant av lydhimling med lekter, patentband, spiler (på samme måte som T-profil himling)osv.

Vil ei slik utføring påverke eigenskapane til lydhimlinga?

Vi har prøvd å finne informasjon om dette på dykkar nettside og på nettet ellers, men bortsett frå nokre få diskusjonar i enkelte forum for heimekinoanlegg osv, finn vi lite om det som er nemnt over.

Her er svaret vi har motteke frå Glava. Dei har ikkje så mykje egne data på dette, og henviser for det meste til utdrag frå SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 522.511:

Andreas Viken Karstad

Takker for Deres henvendelse

Da vi dessverre ikke har så mye eget materiale på dette har vi lagt med et lite utdrag fra SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag i boliger:

74 Tekniske installasjoner

741 Ventilasjon. Der det skal installeres et ventilasjonsanlegg med tilluft og/eller avkast over tak, må vertikale kanaler føres i en egen sjakt, og på en slik måte at det ikke overføres lyd fra boenhet til boenhet via kanalsystemet. Mer utførlige retningslinjer er gitt i Byggdetaljer 552.306.

Man kan føre kanaler til oppholdsrom via boenhetens gulvkonstruksjon [954], men kanalene må ikke bryte lydhimlingen i oppholdsrom.

Hvis det skal installeres et ventilasjonsanlegg med tilluft og avkast gjennom yttervegg i egen boenhet, er det ikke nødvendig med separat sjakt for kanalføringen. Man kan føre kanaler til oppholdsrom via boenhetens gulvkonstruksjon eller under lydhimlingen.

Føring av kanaler i gulvbjelkelaget krever dokumentasjon av brannmotstand, se Byggdetaljer 520.346, og spesielle forholdsregler må ivaretas med hensyn til lydisolasjon.

742 Avløpsrør. Planløsningen er ofte avgjørende for å kunne oppnå enkle tekniske løsninger og minst mulig problemer med støy fra avløpsrør. Det er svært viktig å unngå at avløpsrørene får brå retningsendringer i bjelkelaget. Anbefalingen er derfor å legge tekniske føringer i vertikale sjakter, helst i tilknytning til bod og bad. Man bør unngå å legge vertikale føringsveier i vegger mot soverom og andre rom for varig opphold. Byggdetaljer 553.182 viser hvordan man kan unngå støy fra avløpsinstallasjoner.

743 El-installasjoner. Skjult elektrisk anlegg og downlight må ikke monteres i lydhimling. Slike installasjoner gir mulighet for hull/brudd og kontakt som svekker lydkonstruksjonen. Se også Byggdetaljer 543.615.

Man kan legge fleksible trekkerør over himlingen, for eksempel fra vegg til vegg, dersom rørene legges slik at de ikke hindrer lydbøylene eller lydskinnenes bevegelse og kortslutter nødvendig vibrasjonsisolering.

744 Gulvvarmeanlegg kan monteres i flytende gulv. Elektriske gulvvarmeanlegg er behandlet i Byggdetaljer 552.112 og vannbåret gulvvarme i Byggdetaljer 552.124.

75 Tetting av overganger

Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig tetting. God tetting er nødvendig for å hindre lydlekkasjer gjennom utettheter i plateskjøter, i overgangen mellom vegger, tak og gulv, og ved gjennomføringer som skorsteiner og rørføringer.

Fugemasse eller tettelister gir god tetting. Selve tetteanordningen må ha en viss vekt, en tynn folie alene er ikke nok. Ved bruk av fugemasse bør fugebredden være 1015 mm.

76 Gjennomføringer

Gjennomføringer og tettedetaljer er beskrevet i Byggdetaljer 421.431. I lydisolerende skillekonstruksjoner bør man generelt være varsom med å legge gjennomgående vannrør, ventilasjonskanaler eller andre installasjoner. Man bør benytte separate føringsveier som gir kontroll med innfesting, og som gjør det mulig å komme til senere, se også pkt. 74.

En falsk himling under lydhimlingen vil av den grad den henger i lydhimlingen med sin fulle vekt kunne påvirke de svingninger og ikke minst bæreevnen til lydhimlingen. Hver lydreduksjonsbøyle er dimensjonert for å bære inntil 20 kg pr bøyle, og ved normal montering så går det 1,5 til 2 stk pr kvm.

Det er også viktig at hulrommet i kassen til de tekniske installasjonenen isoleres slik at man unngår at hulrommet blir en forsterkningsboks for uønsket lyd/støy (gitareffekten).

Håper dette får dere videre i diskusjonen, og det er dessverre ikke mye lyddata eller konsekvenserfaringer på dette da ingen har vært villige til å kjøre tester på dette. Mulig at et større akustikkfirma har erfaringstall etter egne lydmålinger? For eks Brekke & Strand Akustikk AS.

Takk for svar Andreas!

Synd ingen har gjort noen tester på dette, da jeg har vanskelig for å tro at et K-rør ned i en brannmelder eller en lampe vil være ødeleggende for en lydhimling. Hvertfall ikke om den blir fuget innvendig/utvendig.

Hva har dere selv konkludert med? Er det ok eller ikke ok å føre rør ut til lamper i en lydhimling mellom boenheter?