Både lærlinger og hjelpearbeidere er å regne som ufaglærte, og skal ikke settes til selvstendig arbeid.

DSB omtaler dette på side 22 i Elsikkerhet 86; https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/elsikkerhet-els/elsikkerhet-magasinet/elsikkerhet_86pdf.pdf.

Hi. Takk for svar. Elsikkerhet 63 beskriver at hjelpearbeider kan utføre alle oppgavene angitt av montør. Kan ikke jobbe selvstendig men etter risikovurdering og eventuelt opplæring AFA kan tildele "standard" oppgavene. 62 beskriver at læring gjennom hele opplæringstid kan ikke jobbe selvstendig. Det er naturlig at læringprosess fører til utførelse praktiske oppgaver i elektriske anlegget. I dette tilfellet AFA må vurdere hvilke oppgavene kan tildeles.

Stemmer dette?

Ps. Hva med siste 6 måneder og " hele opplæringstid"? Hvordan forstå dette?

Hilsen En ny

Temaet lærling er godt beskrevet i Elsikkerhet 55:

BRUK AV ELEKTROLÆRLINGER TIL SELVSTENDIG ARBEID

Det synes å ha vært en utbredt oppfatning at elektrolærlinger har hatt en generell adgang til selvstendig å utføre montasjearbeid de siste seks månedene av læretiden. Denne oppfatning synes å bero på en misforståelse, noe som sannsynligvis skyldes begrepsforvirring. Verken i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk eller i opplæringsplanene er det nevnt noe om at lærlinger kan arbeide selvstendig.

I denne sammenheng er det viktig å skille mellom det å arbeide selvstendig og det å arbeide alene på spesielle oppdrag, men under ledelse av en fagutdannet montør. Å arbeide selvstendig innebærer at det må tas avgjørelser under veis i arbeidet, det må foretas risikovurderinger m.v. Først når fagutdanningen er sluttført anses en person å være kvalifisert til å arbeide selvstendig.

Når det gjelder lærlinger skal disse alltid arbeide under ledelse av en fagutdannet person. Dette betyr imidlertid ikke at fagarbeideren til enhver tid skal stå bak lærlingen. Etter hvert som læretiden nærmer seg slutten er det naturlig at lærlingen gis større frihet og oppdrag hvor vedkommende til en viss grad kan arbeide alene, men alltid under overoppsyn av en fagutdannet person.

Vi kjenner til at enkelte installasjonsvirksomheter gir lærlingene svært frie tøyler og sender disse ut på jobber hvor de arbeider selvstendig. Dette er i strid med kvalifikasjonsforskriftene vil kunne medføre straffeansvar for virksomhetene dersom det skulle skje en ulykke. I den forbindelse kan vi minne om at det for noen få år siden skjedde en dødsulykke ved at en lærling ble sendt ut et oppdrag som han ikke behersket. Lærlingen ble utsatt for strømgjennomgang og døde på grunn av hjertestans. Dessuten skjer det stadig personskader hvor lærlinger blir skadet. Ofte skyldes disse ulykkene at lærlingene har fått for lite oppfølging.

Samleversjon av Elsikker nr. 55 til 93 finner du her; https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/elsikkerhet-els/elsikkerhet-magasinet/samleversjon-elsikkerhet-55---elsikkerhet-93.pdf.

Mange takk for god forklaring.

En lærling har som mål å lære mål i en læreplan slik at vedkommende kan gå opp til en fagprøve. En Hjelpearbeider har ikke som mål å lære slik at vedkommende kan gå opp til en fagprøve. En hjelpearbeider er gjerne også kalt håndslanger, hjelpemann eller altmuligmann. Uansett ingen av de kan settes ti lå gjøre selvstendige oppgaver uten instruks/opplæring og tilsyn.

Du har rett i det du skriver Stig, men dette har ikke referanse til elsikkerhet (som er tema/fokus sett fra vår myndighet, DSB sin side).

Opplæringsansvaret for en lærling viler på eier, og er delegert til daglig leder og den/de som han/hun bemyndiger til å ivareta dette.

Ansvar for elsikkerhet viler også overordnet på eier, og er delegert faglig ansvarlig elektro og lærlingens "fadder(e)" (fagarbeider med relevant fagbrev).

At dette er to litt ulike ansvar fremkommer av avklaringen i Elsikkerhet 55, og det er vesentlig for elektrovirksomheter med lærlinger å ikke "blande kortene" her.