Hvis de mulige mekaniske påkjenningene er store må du nok langt opp i tverrsnitt for at en separat forlagt, ubeskytta kabel skal kunne forsvares (risikovurdering).

I de fleste tilfeller vil det imidlertid være mulig å forlegge kabelen med mekanisk beskyttelse (for eksempel i rør eller under halvrør av stål), og da vil et minste tverrsnitt på 2,5 kvadrat mm være tilstrekkelig i forhold til mekanisk påkjenning.

Ble en liten ""trykkfeil"" her. Det er snakk om separat forlagte beskyttelsesledere (for eksempel PN), ikke kabler.

Hvordan vet man hvor mye man må opp i tverrsnitt? Finnes det noe tabell eller formel for dette? Eller er det bare synsing?

Akkurat der har jeg et lite tankekors.
Man må ikke bare se seg blind på tverrsnitt alene.

I enkelte tilfeller kan en 10mm2 utjevningsforbindelse være mye bedre bedre enn en 16mm2.

Hvordan?

La oss si vi har en bevegelig maskindel som beveger seg flere tusen ganger om dagen med ganske krapp vinkel. Eksempelvis om dette er en stor hydraulisk styrt dør inn i en stor smelteovn.

På lager har vi en 10mm2 leder i form av en meget fleksibel kobberlisse og en stiv 16mm2 PN eller RK.

Hvilken mener dere ville tålt den mekaniske påkjenningen fra denne bevegelige maskindelen?

10mm2 lissa som tåler mye mer bevegelse uten tretthetsbrudd eller 16mm2 lederen som gir høyere strømføringsevne men som vil slite med stor risiko for tretthetsbrudd i kobberet.

Moralen er at større tverrsnitt ofte ikke er løsningen. Men i noen tilfeller tvert imot. Det kan være en ulempe.

Tynnere ledere er mer fleksible enn tykkere ledere. Så lenge man kan opprettholde tilstrekkelig strømføringsevne så kan det ofte være en veldig god idé å bruke tynnere leder hvis dens mekaniske egenskaper er bedre.

Unnskyld om jeg spammer her.

Men mitt poeng koker ned til at jo høyere tverrsnitt du velger, jo stivere leder får du om du bruker like ""grove"" kordeller proposjonalt med tverrsnittet.
Til eksempel så vil en 240mm2 PFSP ta mye mer skade enn en 16mm2 PFSP om bøyeradiusen er den samme.
For å snu det hele rundt. Jo grovere du går opp i tverrsnitt, uten å velge mer fintrådet leder, jo større bøyeradius trengs for ikke å fremkalle tretthet i lederne.

Enten må du ned i tverrsnitt for at lederen skal tåle å bli bøyd så mye frem og tilbake eller så må du bruke en leder med finere kordeller.

Selv mange kobberlisser på 240mm2 tåler mye krappere bøyer frem og tilbake enn selv en 16mm2 PN.
Tenk litt på det og hvor grove kordeller man benytter. For det har minst like mye å si.

Det finnes ikke tabeller eller formler for dette.

For alle installasjoner skal det foretas en vurdering (som en del av en total risikovurdering) av ytre påvirkninger. Dette er beskrevet i avsnitt 512.2 i NEK 400:2010, med henvisning til Tabell 51A - Klassifisering av ytre påvirkninger.

For noen ytre påvirkninger, som tilstedeværelse av vann (AD) og tilstedeværelse av faste fremmedlegemer (AE), er det beskrevet konkrete krav (her IP-grad). For de fleste andre typer av ytre påvirkning er det imidlertid ikke så enkelt. For mekaniske støt og slag (AG) henvises det til normen NEK EN 60721. Deler av denne normen kan kjøpes på standard.no, men jeg tror ikke du blir mye klokere av det som står der.

For å si noe litt mer konkret: I de fleste tilfeller vil det nok være godt nok med et tverrsnitt på 25 mm (for separat forlagte beskyttelsesledere som ikke er mekanisk beskytta). Men i forhold til ekstrem mekanisk påvirkning (for eksempel truckkjøring) er det kun mekanisk beskyttelse med halvrør eller rør i stål som duger.

Det er for øvrig riktig som Montør beskriver at det også må tas hensyn til om beskyttelseslederen skal være entrådet, flertrådet eller mangetrådet.