Når man bytter om på fasene så bytter man om på hvilke sinuskurvene som påvirker hvilke retning det magnetiske feltet som roterer rotoren.

Når du kobler en trefase asynkronmotor til nettet oppstår det er trefaset magnetfelt i statoren. Dette feltet ""drar"" rotoren rundt i en bestemt retning.

Asynkronmaskinen i enkleste form har tre faseviklinger, en til hver fase, og en permanentmagnet i rotoren(konstant nor- og sydpol). Faseviklingene lager det roterende magnetfeltet i statoren, og fordi disse er koblet til forskjellige faser vil magnetfeltene i viklingene hele tiden være forskjøvet 120grader i forhold til hverandre. Fordi man har faserekkefølge L1 - L2 - L3, vil permanentmagneten i rotoren tiltrekkes faseviklingene i denne rekkefølgen.

Kobler man L1-U - L2-V - L3-W vil dette bli dreieretningen til motoren. Kobler man L1-U - L2-W - L3-V vil dette bli dreieretningen(altså motsatt av første kobling).

Bare spør hvis forklaringen var uklar!

Legger ved en liten skisse for å vise faseviklinger og rotor. Ikke verdens beste kanskje, men får duge:)

Takk for svar.

Jeg tok et Osciloscop og koblet opp 3 faser da ser man at det er 120 grader faseforskyvning, så byttet jeg plass på L2 og L3 men det ser fortsatt likt ut på osciloscopet.

Det er derfor jeg ikke helt får svaret på hvorfor retnigen snur.

Ja, det er riktig. Bildet vil se likt ut, men den egentlige rekkefølgen er forskjellig. Hvis du ser på hver enkelt fase for seg selv vil du se at rekkefølgen er byttet om.

I hver spole oppstår det et felt som varierer analogt i størrelese og retning med vekselstrømmen gjennom spolen. Feltene fra spolene setter seg sammen til et resulterende felt. Dette feltet har en konstant størrelse, og roterer med en hastighet som er synkron.
I rotoren vil det dannes virvelstrømmer på grunn av induksjonen. Jernkjernen blir strømførende og vil få et dreiemoment i samme retning som dreiefeltet.

Ved start av motoren, vil dreiefeltet passere rotoren som står stille. Da vil det induseres en spenning i rotorviklingen, og det vil flyte en strøm. På grunn av strømmen, vil det oppstå en fluks som er rettet mot dreiefeltet. Dette gjør at når en nordpol i dreiefeltet nærmer seg en av polene i rotoren, vil denne bli nordpol, og de vil frastøte hverandre.

Når nordpolen i dreiefeltet har passert rotorpolen, og fjerner seg, vil den bli en sydpol, og disse polene vil tiltrekke hverandre. På denne måten vil alltid rotorenfå en polaritet som gjør at den dreier seg i samme retning som dreiefeltet, og motoren vil være selvstartende.

På grunn av virkemåten, vil aldri rotoren komme opp i den samme hastigheten som dreiefeltet. Det blir alltid en viss sakking i forhold til det synkrone turtallet. Det er dette som regulerer motorens hastighet. Dersom belastningen på motoren blir mindre, vil rotoren først øke hastigheten. Dermed vil den nærme seg dreiefeltets turtall og miste dreiemomentet slik at turtallet minsker. Dersom vi belaster motoren, vil rotoren begynne å sakke, det går større strøm i statorviklingene, dreiefeltets styrke blir større, den induserte spenningen i rotoren blir større, og rotoren øker hastigheten. På grunn av dette har motoren fått navnet asynkronmotor.

Jeg har ikke så mye å tilføye her.

Men for å bruke en metafor så kan du se for deg hver fase som en taktrekkefølge.

Hvis L1 som kl 12, L2 som kl 4 og L3 som kl 8.
For at motoren skal gå med klokka så må faserekkelfølgen være 1,2 og 3.

Nordpolen peker mot 12 i det L1 er på topp av sin sinuskurve, så minker denne mens L2 øker. Nordpolen peker mot kl4 når L2 er på topp.
Så minker L2 på vei ned igjen og nordpolen flytter seg mot kl 8 når L3 er på topp. Så da går rotasjonen 1, 2, 3.

Si du bytter på 2 og 3. Slik at L2 blir kl 8 og L3 blir kl 4.

Da er nordpolen på topp når L1 er øverst i kurven, men den vil søke andre veien denne gangen når L2 nærmer seg toppen. Siden L2 plutselig nå er kl 8 så vil nordpolen søke seg andre veien mot 8.

Og slik fortsetter det.

Veldig fin forklaring, Jan. Likte den altså, regner med at det er sammenlignbart :) Er det nordpolen som altså trekker seg til viklingen som er magnetisert? Sydpolen da, den skyver ifra?

Takk for alle svar det ga meg en forklaring på noe jeg har lurt på..

Jeg har ikke vært så mye innen motorlære at jeg virkelig har innsikt i magnetismen i motoren. Jeg nevnte nordpolen som et eksempel. Selv om denne, for alt jeg vet, kan være sydpolen.

Men prinsippet er det samme :)