Hvis jeg har forstått det riktig skal K-vern plasseres i tilknytningsskap og OV-vern i sikringsskap.
Hvilke muligheter har man til å legge to inntakskabler til to fordelinger fra samme tilknytningsskap?
Ved å legge to kabler fra koblingspunkt etter måler vil det ved feil på den ene kabelen føre til utkobling av K-vern og dermed begge fordelingene og det er jo ikke helt ok.
Det samme blir gjeldende ved for eksempel opplegg til ladestasjon fra tilknytningsskap.
Er det lov å montere OV-vern/kombivern for hver inntakskabel etter måler i tilknytningsskapet og montere lastbryter i sikringsskap?
Godkjent FSE-opplæring for deg som jobber med elektriske anlegg. Hold deg oppdatert slik at du og dine kolleger får en trygg arbeidsdag. Les mer.
For enebolig og rekkehus skal det være et tilknytningsskap pr boligenhet (pr kunde hos netteier). Se avsnitt 4.2.1 i NEK EN 399-1.
Det kan altså ikke legges forsyning til to eller flere fordelinger med ulike eiere fra samme tilknytningsskap, men det kan legges forsyning til to eller flere fordelinger dersom disse har samme eier.
I avsnitt 4.2.3.1 Spesielt om felt 1 - El, i NEK EN 399-1, står det at overstrømsvern skal være plassert i nedstrøms fordeling. Her står det også at det kan monteres en separat avgreining i tilknytningsskapet direkte til en annen fordeling utomhus (f.eks. ved forsyning av elbil).
Takk for svar.
Det står her om fordeling utomhus. Kan det allikevel være ok å ha flere fordelinger inne tilhørende samme eier med forsyning fra tilknytningsskap?
Vil det nå bli kortslutningsvernet/ målervernet som skal være OV i forhold til Netteier, altså som skal ha In i forhold til melding? Eller kan det benyttes for eksempel 100A K-vern og OV-vern inne som har In verdi som meldt?(dette vil jo gi mye bedre selektivitet)
Det må være greit å ha flere tilførsler fra et tilknytningsskap til fordelinger i en bygning, så lenge installasjonene har samme eier (men dette er vel sjelden aktuelt, og ikke tenkt på ved utarbeidelsen av NEK 399-1).
Vernet i tilknytningsskapet er et rent kortslutningsvern, mens OV-vernet i sikringsskapet inne i bygget tar seg av beskyttelse mot overbelastningsstrøm. Selektiviteten mellom kortslutningsvern og OV-vern ivaretas som tidligere (vanlig med 100 eller 125 A knivsikringer som kortslutningsvern og 50 eller 63 A OV-vern for eneboliger).
For enebolig og rekkehus skal det være et tilknytningsskap pr boligenhet (pr kunde hos netteier). Se avsnitt 4.2.1 i NEK EN 399-1.
Hvor står det at pr boligenhet / bolig er definert som pr kunde hos netteier? Jeg har kontaktet DLE / Hafslund i Oslo, og de har ikke denne føringen.
Vi har et prosjekt med en vertikal delt 2-mannsbolig, med felles garasje. Garasjen blir på et eget abonnement. Her blir det da 2 boliger, én garasje. Abonnementet til garasjen står på samme eier som den ene boligen (felles kontrakt for strømbruk imellom boligeierne). Det blir da 3stk abonnementer (det kunne også vært 3 forskjellige eiere hvis de f.eks hadde opprettet et firma eller lignende på garasjen). Hafslund ønsker kun 2stk stikkledninger uavhengig av antall abonnement.
Holder det med to stk tilknytningsskap, det ene med én kWh-måler, det andre med to kWh-målere?
Det er helt riktig at avsnitt 4.2.1, i NEK 399-1, kun beskriver at hver bolig skal ha separat tilknytningsskap.Jeg skrev pr kunde i parentes fordi dette vil være "normalsituasjonen".
Jeg kan ikke se at det er noe som tilsier at løsningen du beskriver ikke er forenlig med NEK 399-1.
Uansett er NEK 399-1 i hovedsak utformet for å ivareta netteiernes interesser, og er i liten grad utformet med tanke på elsikkerhet, se avklaring fra DSB i Elsikkerhet nr. 86.
Hva med følgende problemstilling:
Tilknytningsskap med 100A smeltesikringer (gG) KVBoligskap med 50A OVGarasje med 40A OVBoligskap og garasje har hver sin stiger fra tilknytningsskapet. Teoretisk belastning bolig+garasje er 90A.
Hvilken belastning tåler måler? Hvilken In verdi skal oppgis i melding til nettselskap?
Dette må du avklare med netteier.
I Hafslund sine nett er det vernet i det utvendige målerskapet som skal begrense installasjonens forbruk. Dette vernet skal meldes som ov/målervern.
Det står ingenting om at OV ikke kan plasseres i tilknytningsskap, verken i NEK 399 eller REN 4100. Men man må ikke glemme at ved OV snakker vi om termiske vern med karakteristikker påvirket av omgivelsestemperatur. Hvordan oppfører et OV seg ved -25C? Med mindre man kan dokumentere at temperatur ikke påvirker karakteristikken, alternativt innhente kurver for aktuell vintertemp(oppgis ikke?) og prosjektere deretter vil et OV utendørs ikke ivareta sikkerheten ihht FEL osv. Potensielt vil måleren til netteier også kunne overbelastes.
Feks Trønderenergi har avvik fra REN i sine retningslinjer, og aksepterer ikke OV i tilknytningsskap med mindre det dokumenteres temperaturuavhengig vern(som ikke finnes).
Punktene nevnt over fjerner da i mine øyne mulighetene for ekstra avganger til feks garasje eller elbillader, og man må via husets sikringsskap og OV for dette. Stiller meg undrende til at Hafslund ønsker OV ute. Noen må gjerne opplyse meg om de mener jeg er på jordet :)
Her ville jeg tatt en risikovurdering. Meldt anlegget med 63 A eller 80A OV/Målervern. Benyttet 63A eller 80A neozed i tilknytningsskap. Denne kan overbelastes ved lave temperaturer, men ikke i den grad at måler og stikkledning blir overbelastet. Og så benyttet OV-vern av inntakskabler i hver underfordeling, for eksempel 50A og 40A. Dette gir ikke full overbelastningsselektivitet, men et oppsett av alle kurssikringer x samtidighetsfaktor gir om det bør benyttes 63 eller 80 A smeltesikring i tilknytningsskap.
Det står ingenting om at OV ikke kan plasseres i tilknytningsskap, verken i NEK 399 eller REN 4100. Men man må ikke glemme at ved OV snakker vi om termiske vern med karakteristikker påvirket av omgivelsestemperatur. Hvordan oppfører et OV seg ved -25C? Med mindre man kan dokumentere at temperatur ikke påvirker karakteristikken, alternativt innhente kurver for aktuell vintertemp(oppgis ikke?) og prosjektere deretter vil et OV utendørs ikke ivareta sikkerheten ihht FEL osv. Potensielt vil måleren til netteier også kunne overbelastes.
Feks Trønderenergi har avvik fra REN i sine retningslinjer, og aksepterer ikke OV i tilknytningsskap med mindre det dokumenteres temperaturuavhengig vern(som ikke finnes).
Punktene nevnt over fjerner da i mine øyne mulighetene for ekstra avganger til feks garasje eller elbillader, og man må via husets sikringsskap og OV for dette. Stiller meg undrende til at Hafslund ønsker OV ute. Noen må gjerne opplyse meg om de mener jeg er på jordet :)
Inntakskabelens overbelastningvern skal innvendig skap. Det er beskrevet i nyeste nr av elsikkerhet. Det skal det også ihht 399
Her ville jeg tatt en risikovurdering. Meldt anlegget med 63 A eller 80A OV/Målervern. Benyttet 63A eller 80A neozed i tilknytningsskap. Denne kan overbelastes ved lave temperaturer, men ikke i den grad at måler og stikkledning blir overbelastet. Og så benyttet OV-vern av inntakskabler i hver underfordeling, for eksempel 50A og 40A. Dette gir ikke full overbelastningsselektivitet, men et oppsett av alle kurssikringer x samtidighetsfaktor gir om det bør benyttes 63 eller 80 A smeltesikring i tilknytningsskap.
80A D02 smeltesikring ute og 63A OV inne gir full selektivitet ved overbelastning. Men da må man melde 80A i Hafslund sine nett. 80A er dyrere nettleie.
80A D02 smeltesikring ute og 63A OV inne gir full selektivitet ved overbelastning. Men da må man melde 80A i Hafslund sine nett. 80A er dyrere nettleie.
Total selektivitet? Uavhengig av type/fabrikat? Hvordan kan du si det?
80A Neozed er type D03 iht. IEC 60269, ikke D02.
Noen som vet om sikringsholder for D03 sikringer? (ikke av skru-typen)
Tilknytningsskapet skal være tilgjengelig for alle parter, netteier, ekom-leverandør og boligeier, dvs må bygges for usakkyndig betjening (DBO iht. NEK 439-3).
Må også KV være for usakkyndig betjening da?
Total selektivitet? Uavhengig av type/fabrikat? Hvordan kan du si det?
80A Neozed er type D03 iht. IEC 60269, ikke D02.
Noen som vet om sikringsholder for D03 sikringer? (ikke av skru-typen)
Tilknytningsskapet skal være tilgjengelig for alle parter, netteier, ekom-leverandør og boligeier, dvs må bygges for usakkyndig betjening (DBO iht. NEK 439-3).
Må også KV være for usakkyndig betjening da?
Eksempel. I2 for OV er 1,45. Ved 63A vil det bli 91.35A. Selektivitet mellom smeltesikringer er at nedstrøms vern skal løse ut før oppstrøms i det hele tatt begynner å smelte. Har ikke så mye med fabrikat og gjøre.
Sikringsholder for D02 80A finnes for usakkyndig betjening for utvendig målerskap. Din montasje. Mange leverandører hos grossist.
Finnes sikkert som D03 også om du vil ha det.
Garo har noen fine!
Garo har noen fine!
Ser at Garo, som mange andre leverandører, har sikringsholder for D02 sikringer opp til 63A (elnr. 1631808). Denne typen er godkjent for Usakkyndig betjening iht. NEK EN 60269-3.
De har også en sikringsholder for 100A som selges med 80A sikringer (varenummer 00003887). Men denne benytter CH22-sikringer (22x58) disse er laget iht. NEK EN 60269-2, og er derfor IKKE godkjent for Usakkyndig betjening. Det vil si det skal være nødvendig med nøkkel eller verktøy for å skifte ut sikringselementet, iht. NEK 439-3:2013 (Tavler for ikke sakkyndig betjening).
Vil gjerne høre det hvis jeg tar feil, men jeg klarer ikke å finne KV over 63A for Usakkyndig betjening.
Ser at Garo, som mange andre leverandører, har sikringsholder for D02 sikringer opp til 63A (elnr. 1631808). Denne typen er godkjent for Usakkyndig betjening iht. NEK EN 60269-3.
De har også en sikringsholder for 100A som selges med 80A sikringer (varenummer 00003887). Men denne benytter CH22-sikringer (22x58) disse er laget iht. NEK EN 60269-2, og er derfor IKKE godkjent for Usakkyndig betjening. Det vil si det skal være nødvendig med nøkkel eller verktøy for å skifte ut sikringselementet, iht. NEK 439-3:2013 (Tavler for ikke sakkyndig betjening).
Vil gjerne høre det hvis jeg tar feil, men jeg klarer ikke å finne KV over 63A for Usakkyndig betjening.
http://efobasen.efo.no/ProductResources/57/FDV/1664195.pdf.
http://efobasen.efo.no/ProductResources/57/FDV/1664195.pdf.
Se der ja. Det bekrefter vel min antagelse om at KV (smeltesikring) må plomberes eller plasseres bak avdekking hvis det er større enn 63A.
Det vil si at at tilknytningsskapet bygges iht. NEK 439-3, for ikke-sakkyndig betjening. Men KV er ikke tilgjengelig for betjening av sluttkunde. Kun installatør eller annet instruert personell kan betjene KV.
Et alternativ kan være å benytte selektivt (strømbegrensende) OV, som garanterer selektivitet mot smeltesikring. Feks. S750DR fra ABB. Du skal da kunne bruke 63A smeltesikring som KV og 63A S750DR som OV.
Da har du selektivitet også ved kortslutning.
Se der ja. Det bekrefter vel min antagelse om at KV (smeltesikring) må plomberes eller plasseres bak avdekking hvis det er større enn 63A.
Det vil si at at tilknytningsskapet bygges iht. NEK 439-3, for ikke-sakkyndig betjening. Men KV er ikke tilgjengelig for betjening av sluttkunde. Kun installatør eller annet instruert personell kan betjene KV.
Et alternativ kan være å benytte selektivt (strømbegrensende) OV, som garanterer selektivitet mot smeltesikring. Feks. S750DR fra ABB. Du skal da kunne bruke 63A smeltesikring som KV og 63A S750DR som OV.
Da har du selektivitet også ved kortslutning.
Ja ved kortslutning, men hva med overbelastning. Kan ikke se det er selektivitet mellom 63A KV og 63A OV. blir OV overbelastet så vil jo KV begynne å smelte.
Vurderer og ta på meg et oppdrag her.
Total rehabilitering av bygg som gjøres om til to leiligheter med to abbonement.
E verket setter opp et skap ved stolpe som er rett ved og legger to stikkledinger til to inntaksskap. Ikke noe avstander her så blir gratis siden bruksfradrag er 30000 på den nye enheten.
Så til dere som driver med dette til vanlig:
Hvilke inntaksskap anbefales? Utbygger ønsker innfelt
Hvilke sikringsskap inne anbefaler dere? 2 rekker er jo nok, OV inne i følge tekst fra e verket
Bruke eksisterende jording er vel ok.. Etablere hovedjordskinne inne å gå til begge inntaksskapa grei løsning?
http://efobasen.efo.no/ProductResources/57/FDV/1664195.pdf.
Er denne løsningen ihht 399? Det må dermed si at smeltesikringer over 63A må plasseres bak deksel eller plomberes med kun usakkyndig klistrelapp. Sier 399 noe om at KV skal være for usakkyndig i målerskap?
Er denne løsningen ihht 399? Det må dermed si at smeltesikringer over 63A må plasseres bak deksel eller plomberes med kun usakkyndig klistrelapp. Sier 399 noe om at KV skal være for usakkyndig i målerskap?
NK301 anbefaler å benytte vern som kan betjenes av usakkyndige, men løsningen til Eaton er ikke ulovlig.
Se FAQ Id 29 (NEK 399): http://www.nek400.no/NEK399_FAQ_view.aspx.
Se også FAQ Id 821 (NEK 400): http://www.nek400.no/NEK400_FAQ_view.aspx.
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Registrer deg og bidra til Norges største fagforum for sikkerhet.
Allerede medlem? Logg inn
Trenger du sertifisering, opplæring eller kurs i elsikkerhet? Enten du velger e-læring, et webinar eller et instruktørledet kurs fra Trainor, er kurset laget av våre fremste eksperter. Alt til det beste for din læring og sikkerhet.